Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:1213 (2013-2014)
Innlevert: 12.09.2014
Sendt: 12.09.2014
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 18.09.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Kva EU-direktiv, -avgjerder, -rekommandasjonar og -retningslinjer som påverkar norsk miljøpolitikk er enda ikkje blitt heilt eller delvis innført i Noreg?

Begrunnelse

EØS-avtalen inneber eit breitt og forpliktande samarbeid med EU på miljøområdet. Miljøpolitikken til EU har mykje å seie for utviklinga av norsk miljøpolitikk.

Summen av miljøregelverk, sektorpolitikk og sektorovergripande politikk som blir innlema i norsk regelverk som følgje av EØS-avtalen gjer EU til ein sentral faktor for utviklinga av norsk miljøpolitikk.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Jeg vil først vise til at regjeringen legger stor vekt på en aktiv europapolitikk, fordi vi har et felles verdigrunnlag og fordi vi trenger felles løsninger på felles utfordringer. EØS-avtalen er bunnplanken i samarbeidet med EU, og innebærer som representanten Rotevatn påpeker et bredt og forpliktende samarbeid med EU også på miljøområdet. Vi prioriterer tidlig påvirkning og gode posisjoner i utformingen av ny politikk og nytt regelverk i EU, blant annet når det gjelder energi, klima og avfall. EØS-avtalen omfatter blant annet regelverk om klima, luft, avfall, vann, bioteknologi og kjemikalier, samt samarbeid på et mer overordnet nivå. Dette er gjennomført i norsk rett.

EØS-avtalen er dynamisk. EU videreutvikler sitt regelverk i tråd med endrede behov, rammebetingelser og politiske målsettinger. For å sikre enhetlig regelverk i hele EØS-området forutsettes tilsvarende videreutvikling også av regelverket i EØS-avtalen. EØS-komitéen må derfor fortløpende vurdere om nye EU-regler på områder som omfattes av avtalen skal innlemmes i avtalen. Siden EØS-avtalen ble inngått, har EUs rettsakter på miljøområdet derfor i all hovedsak blitt innlemmet i EØS-avtalen.

En del av EUs regelverk er imidlertid ikke omfattet av EØS-avtalen. Dette gjelder blant annet naturvern og forvaltning av naturressurser, som faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Derfor er for eksempel ikke EUs fugle- og habitatdirektiv innlemmet i avtalen.

Annet regelverk som faller utenfor EØS-avtalens geografisk virkeområde er for eksempel EUs havstrategidirektiv. Norske havområder er ikke omfattet av EØS-avtalens geografiske virkeområde, som ikke strekker seg lenger enn ut til territorialgrensen - det vil si 12 nautiske mil fra grunnlinjene. EUs havstrategidirektiv gjelder havområdene fra grunnlinjene og ut til yttergrensene for nasjonal jurisdiksjon (norsk kontinentalsokkel). Ettersom en stor del av virkeområdet for havstrategidirektivet faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde, er dette direktivet ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Utover samarbeidet med EU om miljøregelverk, samarbeider vi også på et mer overordnet nivå. EUs strategi for utvikling av fremtidig miljøpolitikk er forankret i EUs miljøhandlingsprogram, og det sjuende miljøhandlingsprogrammet ble vedtatt i fjor og gjelder fram til 2020. Disse programmene innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31.

Jeg legger stor vekt på samarbeidet med EU gjennom EØS-avtalen. Når nye EU-regler ikke innlemmes i EØS-avtalen er det ikke fordi vi ikke ønsker enhetlige regler og et forpliktende samarbeid, men fordi EØS-avtalen har et saklig og geografisk avgrenset virkeområde som vi må forholde oss til. Innenfor dette området vil vi føre en aktiv politikk for å ivareta norske interesser, medvirke tidlig i prosesser og i politikkutforming i EU. Videre vil vi videreføre et forpliktende samarbeid og sikre et enhetlig regelverk ved å innlemme og gjennomføre nye EU-rettsakter innenfor EØS- avtalens virkeområde.