Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1220 (2013-2014)
Innlevert: 15.09.2014
Sendt: 15.09.2014
Besvart: 22.09.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Vil statsråden iverksette tiltak og eventuelt vurdere å øke livsoppholdssatsene utover konsumprisjustering for å unngå at offentlige, behovsprøvde stønader går til kreditorer under offentlig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven?

Begrunnelse

Med virkning fra 1. juli ble livsoppholdssatsene pr. måned ved gjeldsordning redusert fra kr 10 715,- og kr 9 912,- til kr 7 890,- og kr 6 680,- for henholdsvis enslige og par enkeltvis. Den betydelige reduksjonen har vist seg å gi noen uheldig utslag i praksis. For eksempel har behovsprøvd offentlig bostøtte ført til at skyldner får overskudd i sitt budsjett og dermed må betale det overskytende til sine kreditorer under offentlig gjeldsordning. Satt på spissen bidrar de nye livsoppholdssatsene til at skattepenger går til å betale privat forbruksgjeld gjennom en offentlig gjeldsordning. Det framstår som underlig at vi har to behovsprøvde stønadsordninger der bostøtte kan gå til kreditorer, mens sosialstønad ikke kan gjøre det.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Fra og med 1. juli i år er det innført nye livsoppholdssatser som skal gjelde ved gjeldsordning og ved utleggstrekk, altså tvangsmessig trekk i lønn og andre inntekter. Satsene fremgår av en ny forskrift som hører inn under mitt departement. Det er flere grunner til at den nye ordningen ble innført. Det var både behov for å redusere livsoppholdssatsene ved gjeldsordning, samt å få etablert satser på utleggsområdet, hvor mangelen på dette hadde ført til ulik praksis rundt omkring i landet. Ved at man nå har et felles utgangspunkt for utmålingen av livsopphold ved utleggstrekk, er det lagt til rette for likebehandling og bedre forutsigbarhet også på dette området. Bakgrunnen for at gjeldsordningssatsene ble redusert, var at de som følge av justeringen iht. minstepensjonen var blitt uforholdsmessig høye. Som følge av dette kunne man få gjeldsordning uten å ha reelle gjeldsproblemer, noe som kan sette gjeldsordningslovens legitimitet i fare.
Den nye forskriften er gitt med hjemmel i gjeldsordningslovens og dekningslovens bestemmelser om livsopphold, hvor det på begge områder heter at skyldneren har rett til å beholde av inntekten ”det som med rimelighet trengs”. Satsene i forskriften er altså ment som en presisering og et felles utgangspunkt for anvendelsen av lovens bestemmelser. I tillegg til satsene for livsopphold kan skyldnere beholde utgifter til bolig. Ved beregningen summeres som hovedregel alle inntekter, herunder trygder og andre offentlige stønader. Dersom det fremkommer et overskudd i forhold til gjeldende livsoppholdssats, anses dette som utgangspunkt å kunne brukes til betjening av gjeld. I hvert enkelt tilfelle gjøres det imidlertid også en individuell vurdering av livsoppholdsbeløpet, hvor særskilte behov, for eksempel ekstrautgifter på grunn av sykdom, kan tilgodeses.
Lovens ordning er altså at det er et eventuelt overskudd som skal betales til kreditorene, uansett hvilke inntekter som bidrar til dette overskuddet. Dette var ordningen også før de nye satsene ble innført, og forskriften innfører dermed ikke noe nytt på dette området.
Det ville kunne medføre en urimelig forskjellsbehandling dersom alle som mottar en eller annen form for offentlig stønad skulle slippe å betale noe til sine kreditorer i en gjeldsordning eller ved tvangsinndrivning Krav som inndrives er ikke bare privat forbruksgjeld, men for eksempel også skattekrav og krav på barnebidrag mv. En offentlig støtteordning som bostøtte, som i enkelte tilfeller gis over svært lang tid, er basert på andre kriterier og kan være noe mer romslig enn livsoppholdsbeløp ved gjeldsordning og tvangsinndrivelse av gjeld. Det er ulike hensyn bak disse ordningene. Jeg mener derfor at dagens løsning er god, og at det ikke er behov for justeringer av satsene ut over konsumprisindeks.