Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1218 (2013-2014)
Innlevert: 12.09.2014
Sendt: 15.09.2014
Besvart: 24.09.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil Regjeringen sikre en solidarisk politikk for rekruttering av helsepersonell og unngå uetisk rekruttering av legespesialister utdannet i andre land, og kan helse- og omsorgsministeren redegjøre for hvordan en slik rekruttering av leger og legespesialister skal skje i de kommende årene?

Begrunnelse

Helsedirektoratet har i sin oppfølging av turnusordningen for leger foreslått å redusere antall turnuslegestillinger i Norge med 150, samtidig som det legges til grunn import av cirka 350 legespesialister hvert år. Det vil si at Norge vil dekke inntil 40 % av spesialistbehov i helsetjenesten gjennom import av spesialister utdannet i andre land.
I Helsedirektoratets rapport "En solidarisk politikk for rekruttering av helsepersonell" fra 2007 fremgår det at Norge selv skal ta mål av seg og ta ansvar for, og bære kostnadene av, utdanningen av helsepersonell som skal arbeide i Norge. Rapporten peker også på at importen av helsepersonell fra fattige til rike land, ikke bare undergraver eksportlandets helsesystem, men også kan bli sett på som om fattige land subsidierer utdanning av leger som skal arbeide i Norge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Norske helsemyndigheter har støttet og sluttet opp om internasjonalt arbeid med etisk rekruttering av helsepersonell. Det er tidligere bestemt at globale retningslinjer for internasjonal rekruttering som er utarbeidet av WHO, skal gjelde for arbeidsgivere i norsk helsetjeneste. Dette står fast og bygger på en solidarisk linje, hvor Norge skal avstå fra aktiv og systematisk rekruttering fra fattige land som selv har behov for personell.
Rekruttering av leger og legespesialister, så vel som andre yrkesgrupper, skjer i hovedsak gjennom utlysning av ledige stillinger i regi av arbeidsgivere – og i noen grad gjennom innleie av personell. En stor og økende andel personell i norsk helse- og omsorgstjeneste kommer fra, og/eller har sin utdanning fra, andre land. Norge er del av et internasjonalt arbeidsmarked og et felles arbeidsmarked i EØS-området. Innad i EU/EØS-landene er helsepersonell omfattet av avtaleverk som innebærer godkjenning av kvalifikasjoner og tilgang til arbeidsmarkedet i andre europeiske land. I tillegg er medisinutdanningen harmonisert i EØS-området, som innebærer at leger utdannet i andre EØS-land får utdanningen godkjent i Norge. Godkjenning av flere spesialiteter er også forenklet innad i EØS-området. Dette er viktige årsaker til at mange utenlandske leger, med og uten spesialistutdanning, velger å søke seg til og arbeide i Norge. Vi ser også en stor og økende andel personell med utdanning og bakgrunn fra land utenfor Europa. Nevnte globale retningslinjer er ikke ment å være til hinder for enkeltmenneskers muligheter for mobilitet. Med et høyt lønnsnivå, gunstige arbeidsforhold og sosiale ordninger må vi erkjenne at norsk helsetjeneste er et attraktivt arbeidsmarked for mange.
Representanten Toppe viser i sin begrunnelse til at Helsedirektoratet har foreslått å redusere antall turnuslegestillinger i Norge, og at det legges til grunn en ”import” av legespesialister.
Direktoratets forslag vil ikke bli tatt til følge.
Utdanning av så vel som arbeidsmarkedet for helsepersonell preges til dels av mobilitet og migrasjon på tvers av landegrenser. Slik vil det fortsatt være. Med det sagt legger jeg i likhet med mine forgjengere til grunn at arbeidsgivere i norsk helsetjeneste vil føre en ansvarlig og etisk fundert rekruttering av helsepersonell.