Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1226 (2013-2014)
Innlevert: 16.09.2014
Sendt: 17.09.2014
Besvart: 23.09.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Helsedirektoratets sine nye retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av mennesker med psykoselidelser, anbefaler sterkt bruk av musikkterapi. Det utdannes i dag kun 24 musikkterapeuter i året.
Hvordan vil kunnskapsministeren følge opp de nye helsefaglige rådene og øke den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapi?

Begrunnelse

Helsedirektoratet sine nye faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av mennesker med psykoselidelser gir musikkterapi tilråding gradering A, basert på høyeste evidensnivå. De viser videre til at musikkterapi bør vurderes i forhold til rusbehandling, barn/unge og eldre. Musikkterapi er internasjonalt anerkjent, men det er først de senere årene at det er blitt etablert som en forskningsbasert disiplin og profesjonell praksis i Norge. Musikkterapi er et relativt nytt tilbud med dokumentert nytteverdi, særlig innen psykisk helse, men er foreløpig i liten grad tatt i bruk av helsevesenet.
Psykoseretningslinjene presiserer at musikkterapi må utføres av terapeuter med godkjent utdanning i musikkterapi.
I Norge har vi hatt musikkterapiutdanning siden 1978, først etablert ved Østlandets Musikkonservatorium. Studiet i Oslo ble i 1996 knyttet til Norges musikkhøgskole. Tilsvarende utdanning ble etablert i Sogn og Fjordane i 1988 og flyttet til Universitetet i Bergen i 2006. Den årlige nasjonale utdanningskapasiteten er i dag på 24 kandidater, med årlig opptak på 12 kandidater ved det toårige masterstudiet ved Norges musikkhøgskole og 12 ved det femårige integrerte masterstudiet ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen. De to utdanningsinstitusjonene samarbeider tett og gir begge studietilbud som fører frem til mastergrad, som også er malen for profesjonskompetanse i musikkterapi i de fleste europeiske land. Begge er også aktive forskningssentre: Senter for musikk og helse ved Norges musikkhøgskole og GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforskning ved UiB og UNI Research Helse.
Helsedirektoratet jobber med å implementere de nye faglige retningslinjene, men uten økt tilgang på musikkterapeuter har de liten mulighet til å gi flere pasienter anbefalt behandling.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: De nye nasjonale faglige retningslinjene for behandling av psykoselidelser peker på en rekke terapiformer som har, eller kan ha, effekt ved behandling av disse. Samlet sett inneholder retningslinjene om lag 80 anbefalinger. Blant disse er anbefalingen om kunst- og musikkterapi (musikkterapi, dramaterapi, danseterapi og bildende kunst), som det refereres til i spørsmålet. Retningslinjene er utarbeidet av en arbeidsgruppe og utgitt av Helsedirektoratet.
I retningslinjene er det referert til forskning som viser at musikkterapi både kan inngå i behandling innen psykisk helsevern og i kommunalt arbeid. Retningslinjene inneholder imidlertid ikke anbefalinger med hensyn til omfang av slik terapi, og det er ikke gjort noen vurdering av tilgangen på musikkterapeuter.
Dimensjoneringen av helse- og sosialfaglig utdanninger tar utgangspunkt i samfunnets behov, og bygger i hovedsak på innspill fra helsemyndighetene. Eventuelle endringer i utdanningskapasitet gjøres derfor i samarbeid med blant annet Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg vil derfor vurdere kapasiteten innenfor musikkterapi dersom helsemyndighetene skulle komme med tydelige signaler om endret behov. Imidlertid er endringer i studiekapasitet fra departementets side et budsjettspørsmål og må derfor håndteres i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.