Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1241 (2013-2014)
Innlevert: 19.09.2014
Sendt: 19.09.2014
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 02.10.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vertskommuner for statlige asylmottak med tilrettelagt avdeling har betydelige merkostnader knyttet til oppfølging av beboere, enn kommuner som har mottak med bare ordinære avdelinger.
Synes statsråden det er rimelig at noen kommuner må bære et betydelig større ansvar enn andre og tror statsråden at ordningen vil motivere flere kommuner til å være vertskommuner for mottak med tilrettelagte avdelinger?

Begrunnelse

Bardu kommune er en av flere kommuner som er vertskommune for et statlig mottak for asylsøkere med en egen tilrettelagt avdeling (TA). Den tilrettelagte avdelingen er forbeholdt personer med særskilte oppfølgingsbehov. Målsetningen med avdelingen er å sikre et adekvat tilrettelagt botilbud til personer med behov ut over det som kan håndteres i ordinære mottak.
Kommunen har i henhold til oppholdsprinsippet ansvar for sikre alle som har opphold i kommunen rett til nødvendige helsetjenester. Det er således ikke avgjørende hvor man er, eller vil bli bosatt. For Bardu som er vertskommune for et mottak som har mange beboere med omfattende hjelpebehov, innebærer oppholdsprinsippet betydelige utgifter. Tilsvarende gjelder for andre kommuner som har mottak med tilrettelagt avdeling.
Mottak av asylsøkere er et nasjonalt anliggende.
Kompensasjonen kommunen får som vertskommune for mottak er ifølge kommunen selv, langt fra tilstrekkelig til å dekke kostnader knyttet til særlige ressurskrevende tjenester. Det kan synes som at man ved fastsettelsen av kompensasjonen ikke har tatt høyde for at kommuner som har mottak med tilrettelagte avdelinger vil ha betydelige merkostnader knyttet til oppfølging av beboere enn mottak med bare ordinære avdelinger. Man risikerer at ordningen slik den er i dag ikke virker stimulerende for kommuner som vurderer mottak med tilrettelagt avdeling.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Basert på den kunnskapen departementet har om kostnadene i kommuner med asylmottak med tilrettelagte avdelinger, synes dekningsgraden for denne type plasser å være god. Jeg mener derfor at vi, slik vertskommunetilskuddet er utformet og slik størrelsen på tilskuddet for tilrettelagte plasser er i dag, tar høyde for at kommuner som har mottak med tilrettelagte avdelinger har merkostnader knyttet til disse plassene, innenfor rammene fastsatt av Stortinget.
Vertskommunetilskuddet over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. I tillegg til en grunnsats per kommune gis det tilskudd per mottaksplass. Det er ulike satser per mottaksplass avhengig av type plass: ordinære plasser, plasser for enslige mindreårige, plasser i tilrettelagte avdelinger (tidligere forsterkede plasser) og transittplasser. Med andre ord er det i dag en egen, høyere sats per plass i tilrettelagte avdelinger.
Stortinget har ved tidligere anledninger bedt departementet om å sørge for at vertskommuner for asylmottak får kompensert for merkostnadene som følger med asylmottaket. Tilskuddet ble styrket både i 2009- og i 2014-budsjettet.
Tilskuddsordningen ble sist evaluert i 2013 (Rambøll). Grovt sett viste evalueringen at kommunenes kostnader, med utgangspunkt i 2011-tall, lå høyere enn hva de mottok i vertskommunetilskudd. Evalueringen viste at det i all hovedsak var størrelsen på tilskudd til ordinære plasser som var årsaken til dette. I evalueringen skriver Rambøll at deres analyse, tynt datagrunnlag tatt i betraktning, antyder at tilskuddssatsene for plasser til enslige mindreårige, transittplasser og plasser i tilrettelagt avdeling (tidligere forsterkede plasser) er dekkende med dagens satser.
Blant annet med utgangspunkt i Rambølls evaluering ble vertskommunetilskuddet økt i 2014, med 40 mill. kroner. Formålet var å sikre at kommunene i større grad får dekket sine utgifter. Tilskuddet per ordinære plass ble økt med i overkant av 43 prosent, mens de øvrige satsene ble prisjustert. Det ble prioritert å øke tilskuddssatsen til ordinære plasser, nettopp fordi Rambølls evaluering tydet på at det var her behovet lå, samtidig som tilskudd for plasser i tilrettelagte avdelinger (og de øvrige satsene) er dekkende med dagens satser.
Selv om evalueringen ikke gir grunnlag for å konkludere med at utgiftsnivået varierer med kommunestørrelse, tyder evalueringen på at utgiftsnivået særlig øker med utgiftskrevende enkelttilfeller. Det kan med andre ord ikke utelukkes at enkelttilfeller med særlig kostnadskrevende beboere kan gi merkostnader i enkelte kommuner. Jeg vil fortsette å følge med på hvordan forholdet mellom tilskudd og utgifter utvikler seg, og departementet vil jevnlig vurdere behovet for nye evalueringer av vertskommunetilskuddet. Eventuelle endringer i vertskommunetilskuddet må jeg komme nærmere tilbake til i de ordinære budsjettprosessene.