Trine Skei Grande (V): Vertskommuner for statlige asylmottak med tilrettelagt avdeling har betydelige merkostnader knyttet til oppfølging av beboere, enn kommuner som har mottak med bare ordinære avdelinger.
Synes statsråden det er rimelig at noen kommuner må bære et betydelig større ansvar enn andre og tror statsråden at ordningen vil motivere flere kommuner til å være vertskommuner for mottak med tilrettelagte avdelinger?
Begrunnelse
Bardu kommune er en av flere kommuner som er vertskommune for et statlig mottak for asylsøkere med en egen tilrettelagt avdeling (TA). Den tilrettelagte avdelingen er forbeholdt personer med særskilte oppfølgingsbehov. Målsetningen med avdelingen er å sikre et adekvat tilrettelagt botilbud til personer med behov ut over det som kan håndteres i ordinære mottak.
Kommunen har i henhold til oppholdsprinsippet ansvar for sikre alle som har opphold i kommunen rett til nødvendige helsetjenester. Det er således ikke avgjørende hvor man er, eller vil bli bosatt. For Bardu som er vertskommune for et mottak som har mange beboere med omfattende hjelpebehov, innebærer oppholdsprinsippet betydelige utgifter. Tilsvarende gjelder for andre kommuner som har mottak med tilrettelagt avdeling.
Mottak av asylsøkere er et nasjonalt anliggende.
Kompensasjonen kommunen får som vertskommune for mottak er ifølge kommunen selv, langt fra tilstrekkelig til å dekke kostnader knyttet til særlige ressurskrevende tjenester. Det kan synes som at man ved fastsettelsen av kompensasjonen ikke har tatt høyde for at kommuner som har mottak med tilrettelagte avdelinger vil ha betydelige merkostnader knyttet til oppfølging av beboere enn mottak med bare ordinære avdelinger. Man risikerer at ordningen slik den er i dag ikke virker stimulerende for kommuner som vurderer mottak med tilrettelagt avdeling.