Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1252 (2013-2014)
Innlevert: 23.09.2014
Sendt: 24.09.2014
Besvart: 02.10.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Situasjonen i Irak og Syria er prekær, og det er mange flyktninger i Norge som er bekymret for sine familiemedlemmer, og ønsker at de skal omfattes av kvoten for overføringsflyktninger.
Hvordan kan flyktningene i Norge gå fram for å sørge for at familiemedlemmene blir vurdert av UDI når kvoten skal settes sammen, bør det sendes en forespørsel både til UDI og UNHCR, og hvordan vil statsråden sikre at familiemedlemmer av flyktninger som er bosatt i Norge kan bli vurdert i kvoteutvelgelsen nå som retningslinjene vurderes?

Begrunnelse

I retningslinjene for arbeidet med overføringsflyktninger står det at "UDI skal, etter å ha fått innspill fra IMDi og andre, foreslå sammensetning av kvoten. Det skal i forslaget tas hensyn til UNHCRs vurderinger av hvilke grupper som har behov for gjenbosetting i Norge og til kommunenes kapasitet til å gi egnete tilbud. UDI og IMDi avgjør hvordan disse hensynene best avveies."

I utlendingsforskriften § 7-6 annet ledd om overføringsflyktninger, går det fram at:

Instanser som kan anmode om at en utlending skal gis innreisetillatelse etter lovens § 35 første ledd, er:

a) FNs høykommissær for flyktninger,

b) norsk utenriksstasjon,

c) andre mellomstatlige organisasjoner,

d) internasjonale straffedomstoler Norge har inngått vitnegjenbosettingsavtale med, og

e) norske frivillige organisasjoner i samsvar med retningslinjer som gis av departementet.

Så er det uklart for mange om det da bør sendes en anmodning til UNHCR eller til UDI, eventuelt begge eller andre instanser, for å sikre at familiemedlemmene kan bli vurdert i kvoteutvelgelsen.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg legger til grunn at representanten i sitt spørsmål tenker på familiemedlemmer som faller utenfor kretsen som kan omfattes av reglene for familiegjenforening.

Norge samarbeider tett med UNHCR i arbeidet med kvoten for overføringsflyktninger. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer nå hvilke nasjonalitetsgrupper som skal prioriteres på kvoten for neste år, i samarbeid med Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det blir innhentet synspunkter fra UNHCR. Jeg viser også til at overføringskvoten vil bli omtalt i Prop. 1 S (2014-2015) for Justis- og beredskapsdepartementet, som offentliggjøres 8. oktober.

For at enkeltindivider skal komme i betraktning for eventuell gjenbosetting på kvoten for overføringsflyktninger, er det en forutsetning at de har forlatt hjemlandet og er anerkjent som flyktninger av UNHCR. Det er UNHCR som er aktuell instans for å fremme denne typen saker, jf. representantens henvisning til utlendingsforskriften § 7-6, jf. utlendingsloven § 35.

For UNHCR er det flyktningenes beskyttelsesbehov og situasjonen i vertslandet som er det vesentlige når man vurderer om saker skal fremmes for gjenbosetting i et tredjeland. Når UNHCR beslutter å fremme saker for gjenbosetting, og skal velge hvilket land de skal fremmes for, sees det bl.a. hen til om flyktningene har familie i noen av de aktuelle landene. Flyktningene blir bedt om å opplyse om familiemedlemmer i aktuelle land når de intervjues av UNHCR.