Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:3 (2014-2015)
Innlevert: 02.10.2014
Sendt: 02.10.2014
Besvart: 08.10.2014 av fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Flere lakselusmidler er skadelige for livet i havet. Særlig bruken av kitinsyntesehemmere er skadelig fordi stoffenes virkemåte er slik at de ødelegger skalldannelsen hos krepsdyr. Fra 2011 til 2013 ble bruken av kitinsyntesehemmere seksdoblet. Samtidig viser resistensutviklingen hos lakselus at medikamenter ikke er en langsiktig løsning på luseproblemet.
Når vil statsråden forby bruk av miljøfarlige lusemidler, og hva er statsrådens strategi for å løse luseproblemene uten bruk av skadelige medikamenter?

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: I forbindelse med godkjenning av legemidler til dyr foretar Statens Legemiddelverk en vurdering av mulig risiko for miljøet ved normal bruk av legemidlet. Enkelte lusemidler kan ha negativ miljøpåvirkning da virkestoffet i midlene påvirker skalldannelsen til krepsdyr. Dette er særlig uheldig i sommerhalvåret når krepsdyrene skifter skall oftere. På grunn av miljøegenskapene anbefales det derfor begrensninger i behandlingshyppigheten og svært restriktiv bruk i månedene juni til august. Dette fremgår av preparatomtalen. Statens legemiddelverk har påpekt i en pressemelding den 18. januar 2013 at det gir grunn til bekymring dersom bruken av disse stoffene blir for omfattende over lengre tid.

Regjeringen er opptatt av at havbruksnæringen skal drives bærekraftig. Kunnskap er en nøkkelfaktor også i denne saken og det pågår nå flere forskningsprosjekter, blant annet i regi av Havforskningsinstituttet, for å øke kunnskapen om miljøeffekten av lakselusmidler. I tillegg har Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, i samråd med Miljødirektoratet, bedt om ytterligere forvaltningsstøtte fra Havforskningsinstituttet for å få bedre kunnskap om hvordan utfordringen best kan håndteres. Det blir lagt opp til at svaret skal fremgå i Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014, som skal publiseres i januar 2015.

Regjeringen er også opptatt av innovasjon og ny teknologi. Jeg mener at teknologiutvikling kan bidra til både økt økonomisk lønnsomhet og en miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Jeg deler bekymringen for den økte bruken av lusemidler og ønsker å redusere bruken, også for å imøtekomme den negative utviklingen knyttet til resistens.

For å få ned bruken av lusemidler mener jeg en rekke tiltak må til. Økt bruk av rensefisk, lukkede systemer i sjø, snorkelmerder og luseskjørt er blant alternativene. I tillegg kommer mekaniske metoder for å holde lusen unna fisken.

Det pågår betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringen. Nye driftskonsepter er under utvikling, blant annet gjennom støtte fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Fiskeridirektoratet har også tildelt flere FoU-tillatelser for lukket teknologi. Lukkede oppdrettsanlegg kan være en del av løsningen. Videreutvikling av både dagens åpne merder og nye driftskonsepter er viktig for å befeste havbruk som en av Norges viktigste næringer, også i fremtiden.

Jeg vil derfor fortsette å stimulere til utvikling av nye metoder og ny teknologi som kan redusere smittepresset av lakselus uten bruk av legemidler. Jeg skal også fremme en melding til Stortinget våren, som adresserer havbruksnæringens miljøutfordringer.