Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:5 (2014-2015)
Innlevert: 02.10.2014
Sendt: 02.10.2014
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 09.10.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Mennesker med funksjonsnedsettelser og bistandsbehov har også rett til et aktivt fritidsliv. Likevel hører en stadig om mennesker som ikke får muligheten til et aktivt fritidsliv, enten på grunn av manglende kommunal tilrettelegging eller på grunn av kommunale regler som forhindrer et aktivt fritidsliv.
Hvordan vil statsråden sikre at også mennesker med bistandsbehov skal sikres rett til et aktivt fritidsliv?

Begrunnelse

Retten til et aktivt fritidsliv er fastslått i helse- og omsorgslovens formål og er presisert gjennom rundskriv I-5/2007 - "Aktiv omsorg - sentral del av et helhetlig omsorgstilbud" og gjennom I-6/2009 - "Rett til egen tros- og livsynsutøvelse". Siste gang retten ble presisert, var i prop. 86 L (2013-2014) "Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse)", hvor det ble påpekt at assistenten kunne delta på reise over kommunegrensene (se side 18).

Norge har også forpliktelser på feltet via FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Imidlertid synes den kommunale virkeligheten ofte ikke å være i samsvar med lovverkets formål. Ålesund kommune behandlet nylig sin praksis på feltet og det fremkom for eksempel at personer med utviklingshemming fikk ansatte som følgepersoner på særskilte aktivitetsturer til Jølster og Molde. Ut over dette, betraktet kommunen bistand til fritidsaktivitet som et privat anliggende. Lignende forhold er blitt omtalt flere andre steder. En kan spørre seg om lovverket blir tatt på tilstrekkelig alvor så lenge det ikke synes å være en realitet i kommunal praksis.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er riktig som representant Bergstø er inne på at et av helse- og omsorgstjenestelovens formål er å sikre at den enkelte får mulighet til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. For å oppfylle dette ansvaret skal kommunen blant annet kunne tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt.

Noe av det første jeg gjorde som helse- og omsorgsminister var å sikre retten til å få organisert tjenestene som Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA er beregnet på personer med omfattende funksjonsnedsettelser, og skal bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv. Bruker vil som arbeidsleder selv bestemme – innenfor rammen av vedtaket og reglene for arbeidslivet – hvilke oppgaver assistenten skal utføre og når det skal skje. Undersøkelser viser at BPA er en ordning som i stor grad tilfredsstiller brukernes forventninger og krav. Etter min oppfatning er det av stor betydning at mennesker som har stort behov for bistand også har mulighet til å være sjef i eget liv.

Den rettighetsfestingen regjeringen har sikret vil legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal nå målene i sitt liv, og å kunne styre de tildelte tjenesteressursene slik brukeren finner det mest ønskelig og hensiktsmessig. Dette innebærer at BPA innenfor arbeidsrettslige bestemmelser for eksempel kan benyttes ved reiser utenfor kommunen. På denne måten vil BPA gi den enkelte større mulighet til å kunne foreta ønskede fritidsreiser.