Skriftlig spørsmål fra Åse Michaelsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:10 (2014-2015)
Innlevert: 02.10.2014
Sendt: 02.10.2014
Besvart: 13.10.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Åse Michaelsen (FrP)

Spørsmål

Åse Michaelsen (FrP): Hvordan vurderer statsråden behovet for en gjennomgang av vegnormalen med tanke på det som i dag gjennomføres av utbedringstiltak utenfor nye vegtraseer, og vil en mer fleksibel bruk av vegnormalen kunne bidra til mer kostnadseffektive løsninger?

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det er gitt en rekke vegnormaler med hjemmel i forskrift om anlegg av offentlig veg. Disse vegnormalene utarbeides av Vegdirektoratet og er utfyllende bestemmelser til forskriften, en norsk standard for teknisk- og funksjonelle krav. Normalene inneholder krav til utforming og dimensjonering av offentlige veger (herunder bruer og tunneler), som for eksempel bæreevne, linjeføring, kryss og gang- og sykkelløsninger. Det er også utarbeidet vegnormaler med hjemmel i skiltforskriften.
Vegnormalene brukes ved bygging av ny veg og vesentlig utbedring av eksisterende veg. Ved utbedring er det åpning for å gå noe ned på standarden fordi man da kan dra nytte av tidligere investeringer, men man går ikke på akkord med sikkerheten. Utbedringsstandard kan fungere i lang tid, eller være et trinn på vegen mot en fullgod løsning senere. Utbedringstiltakene kan variere fra enkle punkttiltak til nesten ny veg. Enkle tiltak kan, satt i system, gi god kvalitetsheving. Gode trafikksikkerhetstall i Norge skyldes bl.a. slike tiltak.
Det er viktig at vi bygger vei som er dimensjonert med et langsiktig perspektiv, samt at vi utnytter skattebetalernes penger på en effektiv måte. Det skal derfor etterstrebes å finne kostnadseffektive og nøkterne løsninger. Vegdirektoratet foretar nå en gjennomgang av vegnormalene, og har startet revisjon av håndbok N100 Veg- og gateutforming (som er en av vegnormalene). Man gjør en gjennomgang av samtlige standardkrav, både for utbygging av ny veg og utbedring av eksisterende veg. Vegnormalene skal til enhver tid være oppdatert på nyeste kunnskap og beste praksis. Kommuner og fylkeskommuner er involvert når vegnormalene revideres. Det foretas også en gjennomgang av skiltforskriften, og man har igangsatt arbeid med å gjennomgå regelverket for fartsgrenser.
Jeg viser til at det i dag ligger fleksibilitet i bruken av vegnormaler. Kravene til utbedring av eksisterende veg er ikke helt de samme som ved bygging av ny veg, noe som kan bidra til god ressursutnyttelse.