Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:14 (2014-2015)
Innlevert: 02.10.2014
Sendt: 03.10.2014
Besvart: 10.10.2014 av utenriksminister Børge Brende

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Vil regjeringen undersøke ulike muligheter (inkludert vurdere om kurderne selv kan bistå) for å få inn hjelp til Rojava, og vil Norge ta et spesielt ansvar for at de kurdiske områdene nord i Syria prioriteres når den internasjonale hjelpeinnsatsen trappes opp?

Begrunnelse

Frem til september i år klarte Rojava (Syrisk kurdistan) det den irakiske hæren ikke gjorde; å slå tilbake angrep fra ISIL. Dette endret seg med oppstarten av amerikanske angrep i Irak da ISIL trakk vestover og gradvis erobret store områder i nordlige Syria.

I dag føres harde kamper mellom ISIL og kurdiske styrker, supplert med amerikanske bombetokter rundt byen Kobane (Ayn al-Arab på arabisk). Angrepene har ødelagt vann, og elektrisitetsforsyninger og byen er i praksis isolert. 160 000 kurdere har flyktet over grensen til Tyrkia. Byen med 400 000 innbyggere er nå i ferd med å falle i ISILs hender og det er forventet at flyktningstrømmen vil øke.

Dersom byen faller kan man risikere en situasjon tilsvarende Sinjar i Irak som for alvor viste verden ISILs brutale taktikk, kvinner ble misbrukt og solgt og menn som nektet å konvertere ble brutalt drept. Men i Rojava finnes ingen fjell å søke tilflukt i, og antallet sivile er langt høyere.

Norge har bevilget 200 millioner kroner i bistand til Irak i 2014 og 788 millioner til Syria. Selv om det kan være vanskelig å komme til i krigssonen har vi som stor giver et ansvar for at hjelpen kommer frem.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Jeg deler representantens bekymring over den humanitære katastrofen i Syria. Den har forårsaket den største flyktningkrisen verden har sett siden 2. verdenskrig. ISILs sterke fremvekst og militære ekspansjon i både Syria og Irak øker de enorme lidelsene for sivilbefolkningen.

Norge er en av de største humanitære giverne til Syria og de rammede nabolandene. Siden konflikten startet i 2011 har Norge bidratt med 1,35 milliarder kroner i humanitær støtte i Syria og til syriske flyktninger. I 2014 bidrar Norge med over én milliard kroner til Syria, Irak og nabolandene. Dette omfatter humanitær bistand og langsiktig utviklingsstøtte, samt støtte til uttransport av kjemiske våpen, og til Syrias naboland gjennom Verdensbanken og fred- og forsoningstiltak.

Den norske humanitære støtten er basert på kjerneverdiene humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet. Kanaler for humanitær bistand har derfor vært valgt slik at humanitære gap skal kunne dekkes i størst mulig grad. Støtten er således ikke øremerket til spesifikke etniske eller religiøse grupper. Det er de konkrete humanitære behovene på bakken som til enhver tid styrer prioriteringene.

Den humanitære tilgangen spesielt i Nord-Syria har vært begrenset bl.a. fordi FN ikke har hatt anledning til å drive grensekryssende humanitær hjelp fra Tyrkia før sikkerhetsrådsresolusjon 2165 ble vedtatt i sommer. Siden 2012 har Norge imidlertid valgt å finansiere en rekke internasjonale frivillige organisasjoner som har hatt anledning til å få inn humanitær støtte på tvers av grensene. Denne støtten tilfaller også enklaver med overveiende kurdisk befolkning. Den norske støtten er fleksibel i den forstand at når de militære frontlinjene endres, kan de humanitære organisasjonene tilpasse støtten innenfor det den lokale sikkerhetssituasjonen tillater.

Fordi de humanitære behovene øker kraftig i de kurdiske enklavene, vil deler av norskfinansierte prosjekter i større grad dreies dels til å støtte syrisk-kurdiske flyktninger i Tyrkia og dels til humanitær støtte i kurdiske enklaver i Syria. Norge har også vært med på å støtte FNs forsendelser til Hassakah provinsen, som har den største kurdiske befolkningskonsentrasjonen i Syria. I tillegg har Norge bidratt med 200 millioner kroner til internflyktninger i Irak, også i den kurdiske regionen, som har mottatt det største antallet av internflyktninger.

De siste årene har finansieringen av humanitær respons ikke holdt tritt med de økte behovene. Regjeringen foreslår derfor å øke innsatsen med 424 millioner kroner i budsjettet for 2015.