Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:15 (2014-2015) Innlevert: 03.10.2014 Sendt: 03.10.2014 Besvart: 17.10.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Hans Olav Syversen (KrF): I lengre tid har det vært arbeidet med å få en "renere" drosjebransje. Like fullt ser det ut til at problemene fortsetter, jf. Aftenpostens kartlegging av manglende momsregistrering. Igjen ser vi også ulike etater peker på hverandre når det gjelder ansvar for oppfølging. Gjennomgående er det også et behov for mer effektive sanksjoner når løyvebetingelsene ikke oppfylles.Hvilke planer har statsråden for å sørge for et regelverk for næringen som også gir effektive sanksjonsmuligheter ved brudd på løyveforutsetningene?
Ketil Solvik-Olsen: I den politiske plattformen for regjeringen er det blant annet uttalt at regjeringen vil ”gjennomgå og redusere etablerings- og konkurransehindrende ordninger for tjenesteytende næringer, som åpningstidsbestemmelser, konsesjons-, løyve- og bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter.” Reguleringen av taxinæringen er ett av de områdene vi vil se nærmere på. Om gjennomgangen av taxireguleringen vil resultere i forslag som vil kreve lovendringer, vil vi komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag.Med henvisning til presseoppslaget det vises til, fremgår det at det er de næringsdrivende selv som har ansvaret for registrering i mva-registeret. Det er skatteetaten som har det administrative ansvaret for dette regelverket og oppfølging av næringsdrivende som bryter reglene, uavhengig av om de er underlagt lisens- eller løyveordninger. Skatteetaten kan ilegge tilleggsskatt/avgift, eventuelt forhøyet tilleggsskatt, eller anmelde forholdet for strafferettslig forfølging.Grunnvilkårene for å få og beholde taxiløyve er ellers de samme som for annen løyvepliktig veitransport; krav til god vandel, tilfredsstillende økonomi og tilstrekkelig faglig kompetanse. Kravene til drosjeløyve ble i 2004 tilpasset de krav som iht. EØS-avtalen er obligatoriske for buss- og godstransportløyver.Fra og med inntektsåret 2013 skal alle drosjesentraler årlig gi skatteetaten opplysninger om de tilknyttede løyvehaverne. Det vil lette kontrollen av om drosjenæringen følger skatte- og avgiftsreglene. Det vises videre til at forskrift om krav til taksametre av 1. oktober 2009 nr. 1226, som trådte i kraft 1. januar 2010, forutsetter at alle taxier etter 1. januar 2012 skal være utstyrt med plomberte taksametre som oppfyller krav som nærmere fremgår av forskriften. Blant annet er det satt krav om årlig godkjent tilsyn av taksametre, og installasjonen skal være godkjent av Justervesenet. Ut fra ovennevnte er det grunn til å anta at det nå vil bli vanskeligere for en drosjeløyvehaver å unndra skatter og avgifter uten å bli oppdaget og straffet for det. Løyvemyndighetens mulighet til å få kjennskap til skatte- og avgiftslovbrudd som vil kunne ha løyvemessige konsekvenser, er i dag avhengig av om det foretas en strafferettslig forfølgelse av forholdet. Taushetsplikten er generelt et hinder for at lovbrudd som oppdages og sanksjoneres av skattemyndighetene kommer til løyvemyndighetenes kunnskap. Dette er ikke et forhold som er særegent for drosjenæringen eller transportnæringen. Taushetsplikten gir utfordringer også på andre rettsområder. I forbindelse med offentlige anskaffelser kreves det som kjent fremlagt skatteattester fra tilbyderne. Skatteattestene gir som følge av taushetsplikten ikke opplysninger om ilagte administrative sanksjoner i form av tilleggsskatt/tilleggsavgift. Et forslag om endring av yrkestransportloven som åpner for at skattemyndighetene kan gi informasjon til løyvemyndighetene når løyvehavere er ilagt sanksjoner har vært til høring, men er ennå ikke forelagt Stortinget. Hvis det blir gjennomført lemping i skatteetatens taushetsplikt, vil det gi løyvemyndighetene et bedre verktøy for å kunne vurdere om ilagte sanksjoner også skal få løyvemessige konsekvenser. Den sanksjonsmuligheten løyvemyndigheten rår over i dag er tilbakekalling av løyve. Det er likevel ikke slik at ethvert lovbrudd er av en slik art at løyve vil kunne kalles tilbake, det må være forholdsmessighet mellom lovbruddet og en eventuell tilbakekalling av løyvet. Ved gjennomgangen av løyveordningen for drosjenæringen vil det også bli vurdert om det kan være hensiktsmessig å innføre et mer gradert sanksjonssystem.