Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:20 (2014-2015)
Innlevert: 06.10.2014
Sendt: 06.10.2014
Besvart: 20.10.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Eldre i sykehjem er i en spesielt sårbar og utsatt posisjon, ofte er det vanskelig å si fra om uverdige og kritikkverdige forhold i en institusjon du er helt avhengig av. Det er ekstra viktig med sterk demokratisk kontroll av sykehjemmene våre, og at pårørende, interessegrupper og media har innsyn.
Hvordan kan kommunestyrerepresentanter ivareta sitt ansvar for å evaluere og kontrollere tjenestene til våre eldre dersom nødvendig informasjon hemmeligholdes, og mener statsråden at slikt hemmelighold er i tråd med loven?

Begrunnelse

Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen har "plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift."
I et notat til bystyret i Oslo mener ansvarlig byråd at helt grunnleggende informasjon om faktisk bemanning i konkurranseutsatte sykehjem pr yrkesgruppe for hver avdeling og hver vakttype er å betrakte som en forretningshemmelighet og derfor ikke kan offentliggjøres. Denne blokkeringen av helt nødvendig informasjon gjør at medlemmer av bystyret forhindres i å kunne ivareta sitt overordnede ansvar som folkevalgte, og gjør at de av byens eldre som bor i et konkurranseutsatt sykehjem ikke får den samme tryggheten fordi kontrollen med tjenestenes kvalitet blir dårligere.
Man kan kanskje argumentere for å hemmeligholde innholdet i de forskjellige anbudene i en anbudsrunde. Men når kontrakten er inngått, og en kommersiell aktør har overtatt driften, da er tjenesten en del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten som selvsagt må kontrolleres på lik linje med alle andre tjenester.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil først påpeke at Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Fylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder både offentlige og private aktører.
Det foreligger ingen generell lovfestet innsynsrett overfor private aktører som utfører oppgaver på oppdrag fra det offentlige. Dokumentene som inngår i anbudssaker og kontraktsinngåelser, rapporter fra den private aktøren om utførelsen av oppgaven og andre dokumenter som gjelder et offentlig organs ansvarsområde, er derimot omfattet av innsynsretten hos dette organet, jf. offentleglova § 3 og § 4 andre ledd.
Når det gjelder anbudssaker, kan det etter offentleglova § 23 tredje ledd gjøres unntak fra innsyn for tilbud og protokoller i slike saker, men bare inntil valget av leverandør er gjort. Etter dette må unntak skje etter de innholdsbaserte unntakene i loven. Det mest aktuelle unntaket i slike saker vil være at dokumentene inneholder opplysninger som gjelder taushetsbelagt forretningsinformasjon. Offentleglova § 13 første ledd slår fast at opplysninger som er omfattet av taushetsplikt i medhold av lov, er unntatt fra innsyn.
Det følger av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 at blant annet ”fremgangsmåter, drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår”, er underlagt taushetsplikt.
For at det skal foreligge taushetsplikt på dette grunnlaget, må det kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for den opplysningene gjelder, dersom de blir kjent, enten ved at konkurrenter kan utnytte dem i egen virksomhet, eller på annen måte. Jeg kan ikke si noe konkret om hva som skal til for at det skal foreligge taushetsplikt når det gjelder opplysninger om sykehjemsdrift, men generelt vil driftsrelaterte opplysninger som også vil være aktuelle i senere konkurransesituasjoner, kunne tenkes utnyttet av konkurrenter. Det vil derimot være mindre aktuelt med taushetsplikt for opplysninger som bare er relevante for driften av det aktuelle sykehjemmet.
Kommuneansatte vil imidlertid ha adgang til å utlevere taushetsbelagt informasjon til kommunestyrerepresentanter innenfor rammene av forvaltningsloven § 13 b. Jeg viser her særlig til § 13 b første ledd nr. 2, som åpner for å bruke taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med blant annet «gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll». Taushetsplikten vil også gjelde for kommunestyrerepresentanter som blir kjent med taushetsbelagt informasjon i forbindelse med «tjeneste eller arbeid» for kommunen, men de vil kunne bruke opplysningene videre innenfor de samme rettslige rammene. Det foreligger således muligheter for kontroll og oppfølging fra kommunestyrerepresentanter, selv om det skulle foreligge taushetsplikt.
Dersom taushetsbelagt informasjon skal tas opp på et kommunestyremøte eller møte i annet folkevalgt organ, skal dørene lukkes, jf. kommuneloven § 31 nr. 2.
Endelig har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på at dersom bystyret mener byråden trekker taushetsplikten for langt, vil kommuneloven § 59 åpne for at spørsmålet kan bli gjenstand for en lovlighetskontroll. Det følger av denne bestemmelsen at tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen kan bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om møtet skal holdes for åpne eller lukkede dører.