Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:25 (2014-2015)
Innlevert: 06.10.2014
Sendt: 07.10.2014
Besvart: 17.10.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Helsepersonell i tjeneste er fellesskapets ansvar. Når vi er innlagt på et sykehus eller møter en lege på legekontoret er det myndighetenes ansvar å sikre, så godt som mulig, at den vi møter er skikket til jobben. Likevel ser vi eksempler på at mennesker som har mistet autorisasjonen på grunn av overgrep får komme tilbake i direkte pasientbehandling.
Vurderer statsråden å innføre en ordning der den som har mistet autorisasjonen på grunn av overgrep ikke får mulighet til å delta i direkte pasientbehandling?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er en selvfølge at pasienter og brukere skal møte helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten som er skikket til jobben. Lovgivningen legger da også opp til at Statens helsetilsyn kan tilbakekalle autorisasjon fra helsepersonell som ikke er skikket.

Helsepersonell som er fratatt autorisasjon kan imidlertid etter en viss tid søke om å få tilbake full eller begrenset autorisasjon. Kravet er at helsepersonellet kan godtgjøre at vedkommende igjen er skikket. Skikkethetsvurderingen foretas av Statens helsetilsyn. Tilsynet må foreta en konkret vurdering av om søkeren representerer en fare for pasientsikkerheten og om tilliten til helse- og omsorgstjenesten vil bli svekket om søkeren gis anledning til å utøve yrket som helsepersonell igjen.

I rundskriv IK-1/2009 har Statens helsetilsyn beskrevet hva som blir vektlagt i vurderingen av skikkethet. Der fremgår det at svært grove kriminelle handlinger kan resultere i at vedkommende aldri vil kunne få tilbake ny autorisasjon. Men det vil alltid gjøres en konkret vurdering av det enkelte tilfellet. Tilsynets vurdering bygger på opplysningene i saken, egen forvaltningspraksis, Statens helsepersonellnemnds praksis og rettspraksis.

I tilfeller hvor seksuelle overgrep var årsaken til tilbakekallet vil det bl.a. legges vekt på om helsepersonellet har gått i terapi, bearbeidet årsakene som lå til grunn for det straffbare forholdet og om helsepersonellet har erkjent handlingen.

Helsetilsynet har opplyst at det i de fleste tilfeller kun gis en begrenset autorisasjon. Begrensningen kan for eksempel være at arbeidsgiver gjøres kjent med årsaken til tilbakekallet og at helsepersonellet får nødvendig oppfølgning og veiledning. En begrensning kan også være at helsepersonellet ikke får ha pasientkontakt.

Både av hensyn til menneskerettighetene og rettsikkerheten skal det mye til for at lovgiver kan vedta regler som på generelt grunnlag gir livsvarig yrkesforbud. Terskelen for en administrativ reaksjon mot helsepersonell som har gjort seksuelle tilnærmelser mot pasienter er lavere enn terskelen for hva som er straffbart etter straffeloven. En generell innføring av yrkesforbud for helsepersonell i slike tilfeller vil i praksis kunne føre til at personer som ikke ville ha blitt straffet etter straffeloven vil få en reaksjon som vil oppleves strengere enn det som gis for straffbare forhold. Jeg vil tro at dette igjen vil kunne føre til at terskelen for administrativ reaksjon kan bli hevet. Det vil i så fall ikke være en ønsket utvikling sett fra pasientenes side. Jeg vil også peke på at arbeidsgiver har et absolutt ansvar for å sjekke referanser og vurdere egnethet. Det kan også påpekes at særlig sårbare personer, som barn og personer med utviklingshemming, er spesielt beskyttet gjennom krav om politiattest.

Slik jeg vurderer det, må det avgjørende være at regelverket praktiseres på en slik måte at det kun er personer som er skikket som får autorisasjon som helsepersonell tilbake.