Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:28 (2014-2015)
Innlevert: 07.10.2014
Sendt: 07.10.2014
Besvart: 13.10.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Vil statsråden ta et initiativ for å endre dagens regelverk i forhold til mangel på rett til arbeidsavklaringspenger for personer som er mindre enn 50 % sykemeldt?

Begrunnelse

Flere mennesker i yrkesaktiv alder opplever når de blir sykemeldt over lengre tid å måtte forholde seg til et regelverk som ikke tilgodeser den arbeidslinja man ellers ønsker å legge opp til i samfunnet.
I oppslag i Fvn 16. og 17.01.2014 presenteres en problemstilling hvor vedkommende har vært sykemeldt i 1 år fra 100 % stilling. Etter at sykeperioden er over, makter vedkommende å gå tilbake i 60 % stilling. Regelverket for arbeidsavklaringspenger fungerer da slik at vedkommende ikke har rett til arbeidsavklaringspenger fordi han jobber mer enn 50 %. Hadde vedkommende imidlertid valgt å tre inn i 50 % jobb eller mindre, hadde han hatt rett til disse pengene i inntil 4 år.
Vedkommende opplever at han blir straffet økonomisk fordi han velger å forsøke å jobbe så mye som helsen hans tåler.
Det er gode grunner til å tro at personen som står fram i denne artikkelen ikke på noen måte er den eneste som opplever å være i en slik situasjon. Selv om det kan være vanskelig å fange alle tilfeller inn i et velfungerende regelverk når mennesker ikke lenger kan jobbe i full stilling, er det virkelig grunn til å stille spørsmål om ikke de påviste hull i dagens regelverk bør føre til endringer slik at regelverk og praksis kan oppmuntre til at flest mulig står lengst mulig i størst mulig stillingsprosent. Et regelverk som bidrar til å skape en situasjon for enkeltpersoner som gir lavere inntekt med 40 % sykemelding enn om en hadde vært 50 % sykemeldt, synes sterkt urettferdig og helt urimelig.
Det bør være i samfunnets interesse å følge arbeidslinja også i denne type saker og ikke straffe personer for å jobbe så mye de kan.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer av folketrygden mens de mottar aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Vilkåret for rett til arbeidsavklaringspenger er at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen sin nedsatt med minst 50 prosent på søknadstidspunktet, og således ansees å være hindret i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Når man mottar arbeidsavklaringspenger kan man derimot arbeide inntil 60 prosent av full stilling og samtidig motta reduserte arbeidsavklaringspenger. Mottakere av arbeidsavklaringspenger som er nær ved å komme i fullt arbeid kan i en periode på opptil 6 måneder arbeide i inntil 80 prosent samtidig som de mottar 20 prosent arbeidsavklaringspenger. Dette for å forsterke de økonomiske insentivene for mottakere av arbeidsavklaringspenger til å komme tilbake i arbeid. Jeg har forståelse for at det kan oppleves som urimelig at inngangskravet til arbeidsavklaringspenger i enkelte tilfeller kan motivere personer med rett på 50 prosent sykepenger til ikke å øke arbeidsinnsatsen til over 50 prosent før etter innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger. Spørsmålet er hvor mye arbeidsevnen skal være redusert med før det oppfattes som riktig og legitimt at det offentlige stiller med inntektssikring. Et krav på 50 prosent redusert arbeidsevne sikrer at retten til arbeidsavklaringspenger forbeholdes personer med en redusert arbeidsevne av et visst omfang. For de tre tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad som ble erstattet med arbeidsavklaringspenger, var det også et krav om minst 50 prosent nedsatt inntekts- eller arbeidsevne. Jeg mener videre at regelverket bygger opp under arbeidslinjen ved å legge til rette for at flere kan få arbeide mer uten å miste hele ytelsen. Som nevnt over legger ordningen opp til at mottakere av arbeidsavklaringspenger kan arbeide inntil 60 prosent av full stilling, og samtidig motta reduserte arbeidsavklaringspenger. Mottakere som er på vei ut i fullt arbeid kan få arbeidsavklaringspenger gradert ned til 20 prosent. Jeg mener likevel at det er grunn til å vurdere dette spørsmålet videre. Jeg viser i den forbindelse til at Regjeringen har varslet at den tar sikte på å legge fram en proposisjon med en meldingsdel for Stortinget før jul. Her vil Regjeringen også presentere sentrale elementer i gjennomgangen av velferdsordningene som er varslet i den politiske plattformen. Ordningen med arbeidsavklaringspenger vil være en del av denne gjennomgangen, og det vil i den forbindelse være naturlig å også se på inngangskravet.