Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:31 (2014-2015)
Innlevert: 07.10.2014
Sendt: 08.10.2014
Besvart: 15.10.2014 av utenriksminister Børge Brende

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Ulike forskere og journaliser retter søkelys på hvordan Tyrkia siden den syriske borgerkrigen startet, har bidratt med logistisk og finansiell støtte til alle elementer av den syriske opposisjonen, samt tillat grupper å krysse grensen og bruke tyrkisk territorium for å omorganisere seg etter angrep i Syria.
Kan utenriksministeren avkrefte eller bekrefte at vår allierte Tyrkia har bistått IS direkte eller indirekte, og vil utenriksministeren ta opp disse forholdene med Tyrkia, og vil han ta dem opp i NATO?

Begrunnelse

Flere fremtredende forskere og journalister har rettet søkelyset på hvordan Tyrkia siden den syriske borgerkrigen startet for tre år siden, har bidratt med logistisk og finansiell støtte til alle elementer av den syriske opposisjonen, samt tillat grupper å krysse grensen og bruke tyrkisk territorium for å omorganisere seg etter angrep i Syria. Med et mål om regimeskifte i Syria har Tyrkia vendt et blindt øye til noen av gruppenes brutale taktikk, radikale ideologier og store ambisjoner. Visepresident Biden fremsatte også lignende anklager på torsdag, men beklaget i går og påpekte at han ikke mente å argumentere for at Tyrkia har understøttet ISIL.
Like fullt er det stadig rapporter om at ISIL-krigere krysser grensene til Tyrkia, selv om dette er vanskeliggjort den siste tiden. Tyrkia er vår nære allierte og det er vårt ansvar å undersøke dem og eventuelt ta opp disse spørsmålene.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Konflikten i Syria er svært alvorlig og kompleks. Den forårsaker enorme lidelser for den syriske befolkningen, bryter ned samfunnsstrukturer og gir rom for fremvekst av ekstremistiske bevegelser. ISIL er ikke bare en trussel for Syria og Irak, men også for nabolandene, regionen og det internasjonale samfunnet. Dette har nylig vært drøftet under FNs generalforsamling, i NATO, i Europarådet og i en rekke bilaterale sammenhenger. På NATOs toppmøte i Wales i september var situasjonen i Irak og Syria en sentral sak. Alliansen var samstemt i fordømmelsen av ISIL, og uttrykte sterk bekymring for situasjonen. I kommunikeet fra toppmøtet fordømte man på det sterkeste det man omtalte som ISILs voldelige og feige handlinger. Dette er en felles holdning hos alle allierte land. Vi har kontakt med Tyrkia om denne konflikten både bilateralt og multilateralt. I dialog med Tyrkia og andre land i regionen har vi tatt opp hvordan fremveksten av fremmedkrigere må bekjempes, og drøftet hvordan ISILs fremmarsj kan stanses. I en nylig samtale jeg hadde med Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu bekreftet han at Tyrkia vil bidra aktivt i bekjempelsen av ISIL. Dette er viktige signaler som jeg tar på alvor. Vi må heller ikke glemme at konflikten har påført alle Syrias naboland tunge byrder i form av store flyktningestrømmer. Tyrkia har ifølge FN tatt imot om lag 1 million flyktninger fra Syria, trolig er tallet høyere. ISILs ualminnelig brutale fremferd har bidratt til at det internasjonale samfunnet har samlet seg til innsats mot grupperingen. Det viste blant annet Sikkerhetsrådets møte om Irak 19. september og vedtaket av sikkerhetsrådsresolusjon 2178 om fremmedkrigere. Resolusjonen er bindende for alle FNs medlemsland og oppfordrer blant annet medlemslandene til å kriminalisere fremmedkrigervirksomhet og organisering og finansiering av slik virksomhet, og å øke innsatsen for å forebygge voldelig ekstremisme.