Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:35 (2014-2015)
Innlevert: 08.10.2014
Sendt: 09.10.2014
Besvart: 17.10.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mange helsepersonell kjem til Noreg frå andre land for å arbeide i norsk helsevesen. I tillegg er mange norske medisinarstudentar utdanna i utlandet. Antibiotikabehandling er unik ved at det er den einaste behandlingsform som varierer frå land til land. Feil og unødvendig antibiotikabruk kan fremje utvikling med antibiotikaresistens i Noreg.
Kan helseministeren gjere greie for korleis Regjeringa vil sikre at ingen legar får praktisere i Noreg utan grundig innføring og opplæring i forsvarleg, norsk antibiotikabruk?

Begrunnelse

I «Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012)" blei det grundig omtala den utfordringa som er med at helse- og dyrepersonell blir rekruttert frå utlandet, der det kan vere ein heilt annan praksis for bruk av antibiotika. Noreg har ein gunstig resistenssituasjon, der vi kan nytte billege og smalspektra antibiotika der andre land må nytte nye, resistens- drivande og også dyrare antibiotika.

Det er avgjerande for å hindre ei utvikling i Noreg med aukande problem med resistente bakteriar at vi har ein restriktiv bruk av antibiotika, og at antibiotikabruken går ned. Då trengs det gode system som sikrar at ingen legar får jobbe med pasientar i Noreg, utan at dei har fått grundig opplæring i fagleg korrekt antibiotikabruk, det gjeld både om ein skal arbeide på sjukehus, på sjukeheim, på legevakt eller som fastlege. Det må gjelde både vikarar og dei som arbeider i fast stilling. Vidare må det vere system som sikrar at feil føreskrivning av antibiotika, må få konsekvensar.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg deler representantens bekymring for feil og unødvendig antibiotikabruk i Norge. Dette er en viktig problemstilling, som også har sammenheng med den økende antibiotikaresistensen som vi nå opplever globalt. For å motvirke denne økningen er det nødvendig med bredt tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene folkehelse, dyrehelse, landbruk og miljø for å utvikle tiltak, både nasjonalt og internasjonalt. Tiltak rettet mot helsepersonell for å sikre god forskrivningspraksis for antibiotika, er blant disse.

I Norge jobber det helsepersonell med forskjellig utdanningsbakgrunn. Mange norske studenter velger å ta sin utdanning i utlandet, før de returnerer til Norge ved endt utdanning. Flere av disse vil, som representanten påpeker, kunne ha forskjellig tilnærming til forskriving av antibiotika.

Før leger med utenlandsk utdanning kan få autorisasjon eller lisens i Norge, må de godkjennes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Godkjenningsprosedyren varierer ut i fra utdanning og utdanningsland. Enkelte helsefaglige utdanninger i EØS-området, herunder medisin, er harmoniserte, hvor de har felles minstekrav som må oppfylles. Norske myndigheter er forpliktet av EØS-regelverket til å godkjenne disse utdanningene, uten å se nærmere på hva de faktisk inneholder. I disse tilfellene kan ikke norske myndigheter stille ekstra faglige krav, som obligatoriske kurs i antibiotikabruk, før disse gruppene med helsepersonell kan utøve yrket sitt i Norge.

Leger med utdanning fra land utenfor EØS-området blir godkjent basert på en helhetlig vurdering av om utdanningen er jevngod med norsk medisinutdanning. En slik vurdering av utdanningene vil imidlertid ikke avdekke forskjellige tilnærminger til antibiotikabruk.

Det er derfor arbeidsgivere som primært må ta ansvar for at de legene de tilsetter, har gode rutiner for bruk av antibiotika. Det er også mulig for arbeidsgivere å arrangere egne kurs eller opplæring om dette til de tilsatte, om de finner behov for dette. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, skal være styrende for hvordan tjenestene forholder seg til antibiotikabruk.

Bedre oversikt over legers forskrivningspraksis vil også være et viktig virkemiddel for å motvirke feil og unødvendig antibiotikabruk. En tverrfaglig ekspertgruppe nedsatt av fire departementer, herunder Helse- og omsorgsdepartementet, har nylig vist at det er store variasjoner mellom leger i Norge når det gjelder forskrivningspraksis for antibiotika. Ekspertgruppen har også foreslått konkrete tiltak som kan bidra til å redusere feil og unødvendig antibiotikabruk. Ett av disse tiltakene handler om å gi legene bedre oversikt over egen forskrivningspraksis. Forslaget vil bli vurdert av departementet på linje med de andre tiltakene.