Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:36 (2014-2015)
Innlevert: 08.10.2014
Sendt: 09.10.2014
Besvart: 22.10.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Eit tiltak i «Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012)» var å setje i verk pålegget til helseføretaka om avvikling av praksisen med å plassere pasientar i korridorane, for å hindre spredning av antibiotikaresistente bakterier.
Kan helseministeren gje ein oversikt over kva helseføretak og sjukehus som framleis har korridorpasientar, og kva pålegg og tiltak regjeringa vil setje i verk for å unngå ein slik smittesituasjon i norske sjukehus?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har forelagt stortingsrepresentant Kjersti Toppes spørsmål for de regionale helseforetakene, som i e-poster til Helse- og omsorgsdepartementet 20. oktober 2014 redegjør for situasjonen.

Helse Midt-Norge RHF

Sykehusene i Helse Midt-Norge følger utvikling i bruk av korridorplasser med fast monitorering og oppfølging. I 1. tertial 2014 var andel korridorpasienter 0,7 prosent, mot 1,5 prosent på landsbasis. Det tilstrebes ved alle sykehus at pasientforløpene ikke medfører behov for korridorplasser. Tiltak i kommunene er også viktig her.

St. Olavs Hospital har ikke korridorpasienter. Pasienter med antibiotikaresistens blir kontaktsmitteisolert i egnede lokaler. Orkdal sykehus har ukentlig korridorpasienter.

Helse Nord-Trøndelag har akkumulert for 2014 1,46 prosent korridorpasienter mot ca. 2 prosent i 2013. Aktiv bruk av distriktsmedisinske sentre og utbygging av kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbud hindrer korridorpasienter.

I Helse Møre og Romsdal HF rapporteres det månedlig over korridorpasienter og iverksatte tiltak for å unngå dette. Andel korridorpasienter rapporteres som svært lav.

Helse Nord RHF

Sykehusene i Helse Nord har samlet sett en positiv utvikling i andel og antall korridorpasienter, i følge Norsk pasientregister. Andel korridorpasienter i 1. tertial 2014 var 1,2 prosent.

Nordlandssykehuset har fortsatt enkelte korridorpasienter. Pasienter med mistanke om smitte legges ikke på korridor, men i isolatsenger.

Helgelandsykehusets enheter rapporterer lavere andel korridorpasienter enn landsgjennomsnittet. Pasienter med mistanke om- eller verifisert smittsom sykdom isoleres i henhold til nasjonale retningslinjer.

Universitetssykehuset i Nord-Norge rapporterer positiv utvikling de senere år, selv om korridorpasienter fortsatt finnes, bl.a. fordi kommunene har begrenset mottak av utskrivningsklare pasienter. Pasienter med mistanke om infeksjon med resistente bakterier isoleres i henhold til godt etablerte rutiner. Det er ikke korridorpasienter i psykiatriske sengeposter.

Finnmarkssykehuset har hatt en stabil andel korridorpasienter de senere år, men under landsgjennomsnittet. Arbeidet med pasientforløp forventes å gi resultater med færre pasienter som venter på plass i kommunene. For pasienter som trenger å isoleres iverksettes tiltak umiddelbart.

Helse Vest RHF

Helse Vest hadde i 1. tertial 2014 største andel korridorpasienter med 1,8 prosent. Styret i Helse Vest RHF gjorde 18. juni 2014 vedtak om å innføre ”nulltoleranse” for korridorpasienter fra 1. januar 2015. Sykehusene er i brev av 4. august 2014 bedt om å implementere vedtaket og gjøre nødvendige organisatoriske endringer for å avvikle bruk av korridorsenger. Styret har bedt om tilbakemelding på hvert styremøte.

Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst hadde i 1. tertial 2014 1,5 prosent korridorpasienter. Fire sykehus/helseforetak (Diakonhjemmet sykehus, Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Innlandet) hadde lavere andel korridorpasienter enn regionen samlet sett. Styret i Helse Sør-Øst RHF mottar tertialrapporter for antall korridorpasienter i det enkelte helseforetak og andelen sykehusinfeksjoner.

Folkehelseinstituttet publiserte i mai 2014 for første gang data for et helt år (2013) fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaforbruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS). Slik helårsovervåking forventes å bidra til bedre mulighet for helseforetakene til å bedre pasientsikkerheten. Det opplyses at det fra fagområdene lenge har vært ønsket en kontinuerlig registrering av sykehusinfeksjoner.

Samlet sett gjøres det i spesialisthelsetjenesten et betydelig arbeid for å redusere bruken av korridorsenger. De opplysninger som gis fra de regionale helseforetakene viser imidlertid klar variasjon mellom helseregionene, og ikke minst mellom de enkelte sykehusene. Flere sykehus har et forbedringspotensiale, mens andre har lykkes godt i arbeidet med å redusere bruken av korridorsenger. Som det opplyses fra flere hold er godt samarbeid med kommunene ett viktig virkemiddel.

Jeg vil understreke betydningen av vedvarende oppmerksomhet om å redusere bruken av korridorsenger og annet arbeid for å hindre sykehusinfeksjoner. Nasjonale retningslinjer kan også være til hjelp i dette arbeidet. Utviklingen i andel korridorpasienter følges kontinuerlig av Helsedirektoratet gjennom Norsk pasientregister.