Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:44 (2014-2015)
Innlevert: 10.10.2014
Sendt: 13.10.2014
Besvart: 20.10.2014 av utenriksminister Børge Brende

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Det er i Aftenposten blitt stilt spørsmål ved pengebruk knyttet til SFF i Somalia.
Kan utenriksministeren gi en oversikt over hva man ønsket å oppnå, hva man har oppnådd, pengebruk til forskjellige formål og budsjett og planer videre for pengebruk knyttet til SFF?

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Special Financial Facility, omtalt som SFF, ble etablert som respons på en forespørsel fra president Hassan Sheikh Mohamud i Somalia til daværende utviklingsminister Heikki E. Holmås. SFF er en midlertidig finansieringsmekanisme for kanalisering av internasjonale bistandsmidler til somaliske myndigheter. Målsetningen har vært å styrke somaliske myndigheters evne til å utføre oppgaver som tilligger en statsmakt, og dermed bidra til økt legitimitet i befolkningen og stabilitet i landet. En viktig del av arbeidet er derfor å bygge nødvendige strukturer for statsdannelsen i Somalia.
Det har vært borgerkrig i Somalia i mer enn to tiår. Statsadministrasjonen har svært begrenset kapasitet. Det er høy grad av korrupsjon, og store deler av landet er fortsatt i væpnet konflikt. De krevende forholdene har gjort SFF til et komplisert prosjekt. Det er ingen tvil om at ordninger som SFF er kostbare, og at det kreves omfattende tiltak mot korrupsjon i sårbare stater. I arbeidet med SFF er det etablert omfattende kontrollmekanismer og innsats for kapasitetsbygging på somalisk side. Arbeid i Somalia er både krevende og kostbart. Av tildelte midler til SFF har så mye som om lag halvparten gått til å dekke lønnsutbetalinger til somaliske statsansatte, mens den andre halvparten er kanalisert gjennom norske og internasjonale konsulenter. Av midlene som er kanalisert gjennom konsulentene har om lag halvparten gått til kontroll og ettersyn, og den andre halvparten til kapasitetsbygging.
Kostnadsnivået for denne typen mekanismer er høyest i oppstartsfasen. For SFFs del registreres at prosjektet nå er mer kostnadseffektivt. Dette innebærer at andelen midler som overføres til somaliske myndigheter gradvis vil øke og overstige det som utbetales for konsulentarbeidet. Det er helt nødvendig.
Verdensbanken overtok hoveddelen (lønnsdelen) fra og med juli 2014. SFF fases ut samtidig som fondet blir operasjonelt. Det var viktig for regjeringen å få til en overtakelse, da slike kostnadskrevende prosjekter med fordel kan gjennomføres i en multinasjonal ramme. Regjeringen har derfor arbeidet aktivt overfor Verdensbanken for at SFF skulle overtas av flergiverfondet på et så tidlig tidspunkt som mulig.
På grunn av situasjonen i landet har det vært enkelte forsinkelser i prosjektet. Samtidig er det oppnådd konkrete resultater. Siden etableringen av SFF høsten 2013 har rundt 2000 statsansatte mottatt regelmessige lønnsutbetalinger, og et nytt lønns- og personalsystem er etablert.
Det er et poeng i dette bildet at SFF har styrket kapasiteten hos sentrale institusjoner som finansdepartementet og sentralbanken. Blant annet har SFF bistått med utviklingen av nasjonal revisjonslovgivning og utarbeiding av det første statlige regnskapet på 24 år. Det er likevel slik at denne type prosjekter i en svært sårbar stat som Somalia innebærer ikke ubetydelig risiko både når det gjelder kostnader, gjennomføring og mulig korrupsjon.
Per 15. oktober 2014 har totalt om lag 93 millioner kroner blitt ytt i støtte i forbindelse med SFF, inkludert overføringer til somaliske myndigheter og kapasitetsbygging, kontroll og ettersyn. Det vurderes nå hvordan samarbeidet med Verdensbanken og flergiverfondet skal drives fremover, og hvordan eventuell fremtidig støtte kan ytes.