Skriftlig spørsmål fra Tove Karoline Knutsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:54 (2014-2015)
Innlevert: 14.10.2014
Sendt: 14.10.2014
Besvart: 22.10.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tove Karoline Knutsen (A)

Spørsmål

Tove Karoline Knutsen (A): Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har en viktig oppgave med å godkjenne ulike helseutdanninger fra andre land. De siste årene har imidlertid stadig flere med utdannelse utenfor EØS-området fått avslag på sin autorisasjonssøknad. Det kan se ut til at samme utdanning til samme tid ved samme institusjon kan gi ulikt utfall for studenter som alle har bestått eksamen.
Vil statsråden vurdere det angjeldende regelverk for autorisasjon, og praktiseringen av dette, med tanke på forbedringer?

Begrunnelse

Mange norske studenter får stipend og 1ån for utdannelse også utenfor EØS-området. De tar utdannelse ved høgskoler og universitet og kommer til-bake med viktig erfaring, i tillegg til en kompetanse som samfunnet trenger. Det er selvsagt viktig at det stil-les strenge krav til helsepersonell som skal virke her hjemme. Men det kan se ut som om vurderingen av den enkeltes utdannelse og kompetanse er basert på for mye tilfeldighet. Det ser også ut til at det mangler et system for oppfølging og påbygging av kompetanse for en utdanning som er tatt i annet land. Det er dette mange får beskjed om, og det er en svært uheldig situasjon dersom mennesker med flere års høyere utdannelse innen et helsefag får beskjed om å ta hele utdannelsen på nytt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det har stor verdi for norsk helse- og omsorgstjeneste at også helsepersonell med utdanning og arbeidserfaring fra andre deler av verden jobber i tjenestene. Det gir andre perspektiver og kan bidra til forbedringer i tjenestene. Det aller viktigste er allikevel at helsepersonell som arbeider i Norge har den kompetansen som forventes. Det er derfor vedtatt lov- og regelverk på området. Hovedformålet med godkjenningsordningen er å ivareta pasientens sikkerhet, og å bidra til at befolkningen har tillit til den norske helsetjenesten.
Det er økning i antall autorisasjoner for de som er utdannet utenfor EØS-området. Av nærmere 20 500 autorisasjoner gitt i 2013 hadde 1 900 utdanning fra EØS-området og nærmere 2 500 hadde utdanning fra land utenfor EØS-området.
Jeg er gjort kjent med at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell ikke registrerte utdanningsland på søkere som fikk avslag på autorisasjon før i 2014. Det er derfor ikke mulig å si noe om utviklingen av avslagsvedtak basert på søkers utdanningsland. Det totale antallet avslagsvedtak har økt med 30 pst (395 avslag) fra 2012 til 2013, samtidig som antallet søknader økte med 15,8 pst.
Praktiseringen av regelverket skjer i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som foretar en individuell vurdering av hver enkelt søkers utdanning opp mot norsk utdanning som rammeplan og studieplan (jevngodhetsvurdering). Det er utfordrende fordi utdanningene og praksis varierer fra land til land, både akademisk nivå, lengde, omfang og faglig innhold. Noen steder blir helsepersonell utdannet med generalistkompetanse, andre steder blir de mer spesialisert inn mot arbeid på spesifikke områder. I noen land er det store innenlandske forskjeller i utdanningene. I tillegg endres utdanningene over tid, både i Norge og i de andre landene.
Søker kan klage på vedtaket. Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell bl.a. over vedtak om avslag på søknad om autorisasjon.
Helse- og omsorgsdepartementet har til vurdering et forslag til endret godkjenningsordning for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS-området. Et eventuelt lovforslag vil bli sendt på høring før det blir lagt fram for Stortinget. Også i en fornyet godkjenningsordning vil det være et krav om at utdanninger må være jevngod med tilsvarende norske utdanning.