Skriftlig spørsmål fra Tove-Lise Torve (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:55 (2014-2015)
Innlevert: 14.10.2014
Sendt: 15.10.2014
Besvart: 20.10.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Tove-Lise Torve (A)

Spørsmål

Tove-Lise Torve (A): I løpet av sommeren har undertegnede mottatt henvendelser vedrørende en praksis hvor arbeidstakere i privat sektor sier opp sin jobb for å bli alderspensjonister, for så kort tid etter å gå til NAV for å melde seg arbeidsledig. Dermed mottar de både alderspensjon og dagpenger.
Er dette en situasjon og utvikling som statsråden er kjent med, og vil han foreta seg noe for å endre regelverket?

Begrunnelse

Pensjonsreformen er en viktig og nødvendig reform for å stimulere til at flere seniorer står lengre i arbeid. Storsamfunnet trenger både arbeidskraften og kompetansen disse menneskene innehar. Reformen gir stor grad av forutsigbarhet og fleksibilitet for den enkelte i å kombinere arbeid med lønnsinntekt og pensjon. Slik kommer reformen både den enkelte arbeidstaker/pensjonist og storsamfunnet til gode. NAV er selvsagt forpliktet til å bruke ressurser og tilby tiltak overfor alle arbeidsledige, også denne gruppen. Når NAV så tar kontakt og oppfordrer de aktuelle om å være aktive jobbsøkere eller tilbyr konkret arbeid, opplever NAV at flere i denne gruppen signaliserer at de helst vil være i fred. Argumenter NAV blir møtt med er alt fra at de arbeidsledige

pensjonistene sier de er slitne etter et langt arbeidsliv, at det aktuelle arbeidet ikke passer inn i deres hverdag, at det er for langt borte fra heimen og lignende forklaringer. Det er positivt at seniorer ønsker å arbeide utover det vi tidligere har forbundet med pensjonsalder.

Pensjonsreformen legger til rette for og stimulerer til dette. Men det er ikke heldig dersom noen benytter reformen til å få i både pose og sekk gjennom full pensjon og dagpenger når de utgangspunktet ikke er motivert til å arbeide. Dersom dette er en praksis som er i ferd med å utvikle seg er det uheldig av flere årsaker. Pensjonsreformens bærekraft vil bli utfordret. Folks oppfatning av hva som er rettferdig bruk av velferdssamfunnets felleskasse blir utfordret. Og NAV sin kapasitet som bør brukes på reelle arbeidssøkere blir utfordret.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: For å ha rett til dagpenger under arbeidsløshet stilles det bl.a. krav om tap av arbeidstid og tap av arbeidsinntekt. I tillegg er det en grunnleggende forutsetning at man anses som reell arbeidssøker. Før den nye, fleksible alderspensjonen var det begrensninger i muligheten for å ta ut pensjon samtidig som man jobbet, og det var også regler om avkortning av dagpenger dersom man samtidig mottok alderspensjon. Det ble endret med pensjonsreformen. Siden det er adgang til å arbeide ved siden av alderspensjonen, er det også mulig å motta dagpenger dersom man mister arbeidet. Slik regelverket er i dag, kan det innvilges dagpenger også til personer som frivillig har sagt opp jobben sin, men disse vil som hovedregel bli ilagt en forlenget ventetid før utbetalingene starter, på åtte eller tolv uker, eller på seks måneder. Denne ventetiden reduserer deres totale dagpengeperiode. I tillegg til en vurdering av om søkeren selv er skyld i arbeidsløsheten, skal det gjøres en vurdering av om han eller hun kan anses som reell arbeidssøker, dvs. aktiv arbeidssøker og i utgangspunktet villig og i stand til å ta ethvert arbeid. Vurderingen av om vedkommende er reell arbeidssøker kan Arbeids- og velferdsetaten følge opp med mer spesifikke krav til arbeidssøkeraktivitet. Det er også slik at arbeidssøker på hvert meldekort må bekrefte at de har vært reell arbeidssøker de siste 14 dagene og fortsatt vil stå registrert som arbeidssøkere, dersom de fortsatt skal kunne motta dagpenger. Hvis dagpengemottakere på meldekortet svarer nei på dette, kan Arbeids- og velferdsetaten stanse dagpengene. Dagpengemottakere som uten rimelig grunn takker nei til tilbud om arbeid, kan få dagpengene stanset i en periode. Det er altså innenfor gjeldende regelverk mulig å avverge at personer som reelt sett ikke ønsker å jobbe, får dagpenger. Jeg ser likevel at spørsmålsstilleren peker på en problemstilling, som jeg er godt kjent med, og som det er grunn til å se nærmere på. Som stortingsrepresentant var jeg med på å fremme forslag om endringer i regelverket for dagpenger, bl.a. for å forhindre en slik tilpasning som er beskrevet i dette skriftlige spørsmålet, se Dok. 8:44 S (2012-2013). Som en del av den gjennomgangen av trygdeytelsene som regjeringen har varslet i regjeringsplattformen, blir også tiltak som er rettet mot slike tilpasninger, som spørsmålsstilleren tar opp, bli vurdert.