Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:59 (2014-2015)
Innlevert: 14.10.2014
Sendt: 15.10.2014
Besvart: 21.10.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva mener ministeren skal ha forrang når det skal prioriteres mellom hensyn til jordvern, landskapsvernområder, vern av hus og bygninger og strandsoneproblematikk?

Begrunnelse

Ute i kommunenorge oppleves det stadig konflikter mellom hensynet til dyrket jord, verneområder og strandsoner. Vi har i dag mindre enn 3 % dyrket jord, men den jorden har mindre betydning/verdi enn landskapsvernområder og strandsoner. Ja det er til og med slik at vernede hus er mer beskyttet enn landbruksjorden, og en kan jo spørre seg hvor logikken er, når vi har for lite landbruksjord i landet vårt. Eller er vernede landbruksområder like viktige for oss om hundre år, når vi kan risikere å stå med alt for lite produktiv areal.

Et eksempel på hva som faktisk skjer i dag: Fylkesmannen i Rogaland mener at plassering av to luftetårn til Rogfast fint kan plasseres på god landbruksjord, men ikke på landskapsvernområde som grenser til landbruksjorden.(I Randaberg kommune).

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift for konsekvensutredninger fastsetter ikke noe hierarki mellom de ulike nasjonale interessene som skal vurderes i en planprosess. Jeg mener heller ikke det er riktig å gi noen av verdiene en forhåndsdefinert rang når det skal prioriteres mellom hensyn til jordvern, landskapsvernområder, vern av hus og bygninger og strandsone-problematikk. Dette må vurderes ut fra den konkrete situasjonen og hva konsekvensen av de ulike alternativene vil være, samt hvilke muligheter for avbøtende tiltak som foreligger. Det er eksempler på at en for å verne landbruksjord eller andre verdier har valgt å gå inn og ta av vernede områder eller flytte vernede bygg, selv om dette har medført en prosess også etter de sektorlovene vernet er etablert under. Jeg er dermed ikke enig i at landbruksjorden har mindre vern enn de andre nevnte nasjonale og regionalt viktige verdiene. Det er flere instanser som har som oppgave i planleggingen å veilede kommunene i forhold til de vanskelige avveiningene mellom jordvern, landskapsvernområder, vern av hus og bygninger og strandsoneproblematikk. Disse offentlige myndighetene kan også løfte saken inn for fylkesmannen og i siste instans Kommunal- og moderniseringsdepartementet om de mener kommunene ikke gjør en tilfredsstillende avveining.

Det er i spørsmålet referert til et konkret eksempel, som jeg ønsker å knytte noen kommentarer til. Jeg har fått opplyst at Randaberg kommune skal ha gjort vedtak om at ventilasjonstårn skal legges til ”Tungenes golf” og at den endelige plasseringen av luftetårn for E39-tunellen skal fastsettes i reguleringsplan for golfbanen. Ved oppstart av dette planarbeidet ble det varslet et mulig område på rundt 350 dekar til golfbane. Fylkesmannen varslet innsigelse dersom den foreslåtte utvidelsen ble med i planforslaget, og viste til at varig omdisponering av dyrka mark til golfareal ikke er i tråd med nasjonal jordvernpolitikk. Planen ble derfor redusert til 171 dekar, hvorav golfarealet utgjør 162 dekar. Det er samtidig opplyst at planen innebærer nytt permanent beslag av 2,1 daa landbruksjord til luftetårn. Disse er plassert utenfor eksisterende golfanlegg for ikke å stykke opp dette. Dette jordbeslaget er dermed gjort ut fra hensyn til golfanlegget, ikke landskapsvernområdene.

Det er utfordrende for kommunene å avveie de mange hensynene og løse konfliktene som kan oppstå i et planarbeid. Fylkeskommunene og fylkesmennene har en stor oppgave i å veilede dem, men jeg tror ikke konfliktene mellom hensynet til dyrket jord, verneområder og strandsoner blir noe mindre om det ene får forrang foran det andre. Dette må vurderes ut fra hver enkelt situasjon basert på en systematisk vurdering av de mange ulike interessene og hensynene.