Skriftlig spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:64 (2014-2015)
Innlevert: 15.10.2014
Sendt: 16.10.2014
Besvart: 22.10.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): I 2006 opprettet flere norske kommuner kommunale erstatningsordninger for mennesker som hadde vært utsatt for overgrep og uverdige omsorgsforhold på barnevernsinstitusjoner eller i fosterhjem før 1993. De ulike kommunene har svært ulik praksis, og tidligere barnevernsbarn opplever svært ulike vilkår.
Vil statsråden vurdere om det ikke faktisk er behov for at nasjonale myndigheter ser på hvordan en større grad av samordning og likebehandling kan sikres?

Begrunnelse

Stavanger Aftenblad har i flere artikler siden i sommer skrevet om hvor forskjellig erstatningspraksis norske kommuner har overfor barnevernsbarn som opplevde overgrep og omsorgssvikt i oppveksten. 303 norske kommuner hadde i 2010 ikke en slik ordning i det hele tatt, deriblant alle kommunene i Nordland og Sogn og Fjordane.

Tidligere barnevernsbarn som har fått oppveksten og livet ødelagt av overgrep, vold og omsorgssvikt, opplever det svært urettferdig at tidsfrister avgjør utfallet og at ordningene er så forskjellige. Det er tydeligvis store variasjoner når det gjelder beløp, dokumentasjonskrav, frister etc.

Det er selvsagt viktig at vi respekterer den kommunale selvråderetten og har tillit til kommunene. Men hensynet til likebehandling veier også tungt. I dette tilfellet kan det se ut til at det er behov for en større grad av samordning slik at de det gjelder opplever å møtes på en lik og rettferdig måte.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: I 2005 vedtok Stortinget på bakgrunn av St.meld. nr. 24 (2004-2005) en utvidet og tilpasset rettferdsvederlagsordning for barn som har vært plassert i fosterhjem, barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker, i perioden frem til 1980. Ordningen omfatter kritikkverdige forhold fra det offentliges side, både fra staten og kommunen. De som ikke omfattes av denne ordningen, kan søke om vederlag etter Stortingets alminnelige rettferdsvederlagsordning.

Stortingets rettferdsvederlag gjelder for hele landet, og har ingen tidsfrist bakover i tid.

I St. meld. nr. 24 ble det sagt at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere hvordan de stiller seg til en kommunal gransking eller erstatning. Dette ble begrunnet med det kommunale selvstyret. I Stortingets innstilling, Innst. S. nr. 217 (2004-2005), fremgår det også at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere om og hvordan det skal igangsettes kommunale vederlagsordninger. Dette ble videre presisert i en veileder som departementet utarbeidet til hjelp for kommunene, om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker.

Det vil på denne bakgrunn være ulikheter mellom kommunene bl.a. basert på kommunenes egne vurderinger.

Jeg har ingen planer om å gjøre endringer i gjeldende ordninger på det nåværende tidspunkt.