Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:65 (2014-2015)
Innlevert: 15.10.2014
Sendt: 16.10.2014
Besvart: 28.10.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Fremskrittspartiet er innforstått med at det er bred enighet i Stortinget om at hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk skal videreføres. Samtidig er det uheldig at alkoholloven er så detaljorientert at det kan gi store og negative konsekvenser for selvstendig næringsdrivende med skjenkebevilling.
Vil helseministeren foreta seg noe for å gjøre regelverket mindre detaljstyrt?

Begrunnelse

Restauranten BareMas i Drøbak har blitt fratatt skjenkebevillingen for én dag, for brudd på alkoholloven. Det skjer etter at skjenkekontrolløren ble oppmerksom på at det ble servert vann i et ølglass med logo fra et bryggeri. For folk flest er det vanskelig å forstå hvorfor dette skal utløse en så streng sanksjon. Ikke minst kan det være vanskelig å benytte riktig glass til riktig drikke i en hektisk arbeidshverdag for de ansatte. Reglene oppfattes som så vanskelig å forstå at de er krevende å overholde. Slike detaljorienterte regler oppleves som unødvendige og betyr en detaljstyring av næringen.
Fremskrittspartiet mener skjenkekontrollørene bør frigjøres tid til å konsentrere seg om mer alvorlige brudd på alkoholloven, som for eksempel skjenking av mindreårige.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er opptatt av å modernisere, forenkle og klargjøre regelverket samtidig som hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. Jeg har iverksatt flere arbeider som vil kunne bidra til å skape et klarere og mer forutsigbart regelverk.
Jeg vil trekke fram at departementet har sendt forslag til endringer i reklamebestemmelsene i alkoholregelverket på høring. Samfunnsutviklingen og praktiseringen av reklameforbudet ført til et behov for å foreta visse presiseringer av og justeringer i forbudet.
Gjennom det forslaget vi har lagt fram, har vi lagt vekt på å finne løsninger som både er tilpasset dagens situasjon og som fortsatt sikrer et helhetlig reklameforbud. Forslaget møter endringer i samfunnet som følge av den teknologiske utviklingen og større krav til forbrukerinformasjon. Det er foreslått nødvendige endringer i alkoholforskriften for å klargjøre og ”rydde opp” i reklameforbudet.
Vi har også fremmet lovforslag om å oppheve forbudene mot salg av alkohol på valgdager og salg fra AS Vinmonopolet på påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften, noe som vil fjerne unødvendige detaljreguleringer.
Departementet arbeider videre med oppfølging av høringen hvor det ble foreslått å innføre et normert system for inndragning av bevillinger, det såkalte prikktildelingssystemet. Innføringen av et slikt normert system for reaksjoner ved brudd på alkoholregelverket vil skape større forutberegnelighet og likebehandling for bevillingshavere etter alkoholloven.
Videre vil jeg trekke fram at jeg, som jeg også tidligere har meddelt Stortinget, ønsker å vurdere om fireårsregelen for fornyelse av bevillinger bør endres. Departementet har nå startet dette arbeidet.
Departementet har også innhentet en EØS-rettslig vurdering av om salg av alkohol fra nisjeprodusenter kan tillates uten å svekke dagens monopolordning, og jeg arbeider med å følge opp denne i tett dialog med landbruks- og matministeren.
Jeg er også kjent med at Nærings- og fiskeridepartementet har satt i gang en utredning av serveringsnæringen. I den forbindelse har vi startet en dialog om felles oppfølging av utredningen blant annet med hensyn til eventuelle behov for endringer i alkoholloven og serveringsloven.
Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken som er omtalt i begrunnelsen. Jeg vil likevel knytte noen kommentarer til de aktuelle bestemmelsene i alkoholregelverket.
Alkoholreklameforbudet medfører at all reklame for alkoholholdig drikk i utgangspunktet er forbudt. Forbudet gjelder også reklame på gjenstander, som for eksempel askebegre. Det er imidlertid gjort unntak i alkoholforskriften § 14-3 nr. 5 for bruk av alkoholprodusenters firmanavn og/eller firmamerke på vanlig serveringsutstyr. Utstyret kan imidlertid ikke merkes med produktnavn og eller –merke. Med ”vanlig serveringsutstyr” menes skjenkeutstyr som har direkte tilknytning til selve skjenkingen av alkohol, eksempelvis ølbrikker, glass, rørepinner, skjenkekorker og drinkemikser.
Som en følge av at glass med alkoholprodusenters firmanavn og eller firmamerke er unntatt alkoholforbudet vil det ikke være forbudt å servere vann i glass med bryggerilogo. Dersom bevillingshaver mener at kommunens vedtak er feilaktig, kan han klage på vedtaket. Klagen sendes kommunen, som vurderer saken på nytt før oversendelse til klageinstansen som er fylkesmannen.