Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:90 (2014-2015)
Innlevert: 20.10.2014
Sendt: 20.10.2014
Besvart: 27.10.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Stortinget behandler nå et forslag om å reversere forbudet mot bruk av blyhagl i jakt i Norge. Dette begrunnes blant annet med økt skadeskyting ved bruk av andre hagltyper.
Hva vet statsråden om statistikken for utvikling i skadeskyting av småvilt i perioden etter blyhaglforbudet ble innført sammenlignet med perioden før, korrigert for antall jegere og felt vilt, og hvilken konklusjon trekker statsråden av dette?

Begrunnelse

Det kanskje viktigste argumentet som framføres for avvikling av forbudet mot bruk av blyhagl i jakt i Norge er at andre hagltyper gir mer skadeskyting. Dette til tross for at Norsk Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) oppgir at de blyfrie alternativene er like gode eller bedre enn blyhagl, jf. brosjyren «Alternativ haglammunisjon», utgitt av NJFF og basert bl.a. på deres eget testjegerprosjekt.

NJFF skriver også i brosjyren «Nye haglpatroner – en veiledning» at det er avstanden til dyret, hastigheten og spredningen på haglsvermet som er viktigst for å unngå skadeskyting, uavhengig av hagltype. Videre skriver de at jegeren må huske at «det uansett er antall hagl som trenger inn i vitale kroppsdeler i viltet som er avgjørende for dødeligheten". De understreker at ulike haglpatroner går forskjellig i ulike hagler, så jegeren bør teste ut nye jaktpatroner, før han går på jakt.

En større fare for skadeskyting vil kunne være reflektert i registrert antall skadeskytinger, selv om årsakene vil kunne være flere.

Om departementet sitter med relevant statistikk, er denne viktig for Stortingets behandling av forslaget som nå ligger inne om å reversere forbudet mot blyhagl.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Ifølge opplysninger fra Miljødirektoratet er det ikke gjennomført systematiske oversikter eller undersøkelser over tid av skadeskyting av småvilt i Norge. Ifølge opplysninger fra blant annet Veterinærinstituttet og Norges Jeger- og Fiskerforening, synes skuddavstand og skuddsituasjon å ha størst betydning for treff og drepeevne.