Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:92 (2014-2015)
Innlevert: 21.10.2014
Sendt: 21.10.2014
Besvart: 30.10.2014 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): En praksisendring i Forsvaret har ført til at et betydelig antall norske statsborgere ikke får avtjene verneplikt.
Er statsråden enig i at det er i Forsvarets og samfunnets interesse at alle norske statsborgere med innvandrerbakgrunn som hovedregel må kunne få avtjene verneplikt med sikkerhetsklarering basert på egen historie og vil statsråden legge opp til en bred redegjørelse for Stortinget for å forankre i hvilke tilfeller norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ikke skal få slik sikkerhetsklarering?

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 22. oktober med spørsmål fra representanten Heikki Eidsvoll Holmås om norske statsborgere og verneplikt.

Forsvaret skal representere den befolkningen det er satt til å verne. Det er i Forsvarets og samfunnets interesse å rekruttere de best egnede og mest motiverte unge norske kvinner og menn fra hele befolkningen.

Et kompetansemangfold blant soldater er viktig. I vår tid har Forsvaret behov for personell med ulik bakgrunn og kompetanse for å løse et bredt spekter av oppgaver. Jeg ønsker derfor flere unge med minoritetsbakgrunn inn i Forsvaret.

Samtidig har Forsvaret behov for å sikkerhetsklarere personellet sitt, som en del av prosessen med å sikre rett kompetanse i ulike funksjoner. I dag krever tilnærmet alle stillinger i førstegangstjenesten sikkerhetsklarering. Det innebærer at alle som skal avtjene førstegangstjeneste må gjennomgå en personkontroll. I noen tilfeller vil dermed hensynet til sikkerhet begrense den enkeltes muligheter til å tjene sitt land.

Forsvarsdepartementet vil understreke at det skal foretas en individuell og konkret helhetsvurdering om tilknytning til en annen stat vil ha betydning for sikkerhetsklarering til vedkommende. Jeg stoppet derfor umiddelbart de nye rutinene som Forsvaret innførte i september 2014, så snart jeg ble kjent med praksisen. Vi skal ikke ha en praksis som innebærer at norske ungdommer som har lyst til å tjenestegjøre i Forsvaret, får en kollektiv vurdering som nekter dem dette.

Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe, som skal gjennomgå saken i sin fulle bredde og foreslå en justering av praksis. Dette arbeidet er startet, og gruppa skal etter planen levere sin anbefaling i november. Praksisen med kollektiv vurdering knyttet til hvilket land ungdommer har tilknytning til er stoppet, og det vil bli gjort individuelle vurderinger. Samtidig er det viktig å understreke at det fortsatt vil være noen som ikke får sikkerhetsklarering, men det vil da skje på bakgrunn av en konkret og individuell vurdering. Dette er normal praksis.