Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:111 (2014-2015)
Innlevert: 22.10.2014
Sendt: 23.10.2014
Besvart: 30.10.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Stortinget skal i høst behandle en sak om å øke minstetid for forvaringsdømte til 2/3 av straffelengden. Justis- og beredskapsdepartementet har også varslet et nasjonalt tiggerforbud, som det er gitt signaler om skal tre i kraft raskt.
Er det gjort beregninger med hensyn til kapasitet for økt fengselskapasitet for disse to forhold, og hvis ikke, hva vil henholdsvis økt minstetid og innføring av nasjonalt tiggerforbud bety for kapasiteten i fengslene de nærmeste 5 til 10 årene?

Begrunnelse

I høst skal Stortinget behandle sak om økt minstetid for forvaringsdømte fra 10 år til 2/3 av straffen. Det betyr at flere vil oppta en celle over lengre tid. Regjeringen har varslet at de vil innføre et nasjonalt tiggerforbud, med fengsel som soningsform for lovbrudd. Dersom et nasjonalt tiggerforbud innføres kan man anta at dette og vil føre til økt behov for fengselsceller.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Forslaget til endringer i straffeloven innebærer at maksimal minstetid for forvaring utvides fra 10 til 14 år i saker hvor det fastsettes en tidsramme på mellom 15 og 21 år. Når det gjelder forbrytelser med en strafferamme på inntil 30 år foreslås at maksimal minstetid settes til 20 år. Som representanten Henriksen påpeker vil dette kunne medføre at noen forvaringsdømte må sitte lenger i fengsel enn i dag før de kan løslates på prøve.
Tall fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) viser at det i svært få dommer på forvaring fastsettes en tidsramme på mer enn 15 år. En tidsramme utover 15 år er idømt i 19 av de til sammen 220 rettskraftige dommer som er registrert pr. 1. september 2014. Etter det opplyste er antallet slike dommer stabilt og fordeler seg på ca. 2-3 nye dommer pr. år.
En utvidelse av minstetiden antas å medføre behov for ca. 3-4 nye fengselsplasser pr. år, forutsatt at domfelte løslates på prøve etter utholdt minstetid, som er det tidligste tidspunktet for løslatelse på prøve. Det må imidlertid tas i betraktning at forvaringen i de aller fleste tilfeller forlenges utover minstetiden ved at søknad om prøveløslatelse avslås. Dette er noe kriminalomsorgen må ta høyde for i alle saker om forvaring. Jeg mener derfor at en utvidelse av maksimal minstetid ikke vil medføre vesentlige konsekvenser for kriminalomsorgen.
Når det gjelder forslaget om et nasjonalt tiggeforbud er dette ennå ikke sendt på høring, og det er for tidlig å si noe sikkert om eventuelle konsekvenser for kriminalomsorgens fengselskapasitet.