Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:119 (2014-2015)
Innlevert: 24.10.2014
Sendt: 24.10.2014
Besvart: 04.11.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Vil statsråden bidra til at ny bru på Ånestad i Løten blir bygget i tre i stedet for i betong?

Begrunnelse

I forbindelse med at det skal bygges ny firefelts riksvei 3/25 i Hedmark skal det bygges ny bru på Ånestad i Løten kommune. I Hedmark er det blitt bygget flere trebruer til krysning av tofelts vei, men foreløpige planer om ny bru for krysning av firefelts vei på Ånestad tilsier at den er planlagt bygget i betong.

I formingsveilederen fra Statens vegvesen står det om veien: "Vegen skal være stedstilpasset. Traseen går gjennom ulike landskapstyper med varierende grad av åpenhet, ulik vegetasjonskarakter og en viss variasjon i terrengformer." Hedmark er landets største skogfylke og mye av verdiskapingen i fylket er knyttet til skogs- og treforedlingsindustrien. Rett øst for Ånestad-krysset skifter Hedmarks landskap fra åpne jordbruksområder til et massivt skogbelte. Ånestad ligger ved begynnelsen av taigaen, skogbeltet som strekker seg fra Hedmark i vest til Vladivostok i øst. En trebru ved inngangsporten til taigaen vil være et viktig symbol for trefylket Hedmark, men også være praktisk viktig for å bidra til at det utvikles ny teknologi for nye måter å bruke tre på, noe som på sikt kan gi norsk treforedlingsindustri nye markeder.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Som representanten påpeker i begrunnelsen for spørsmålet, er det i prosjektets formingsveileder lagt vekt på at vegen skal være stedstilpasset, og flere bruer er planlagt som limtrebruer. Limtrebruer er teknisk og økonomisk best egnet, og dermed anbefalt, der lokalveger krysser ny riksveg utenfor kryss. Statens vegvesen opplyser at med ei trebru i toplanskryss på Ånestad vil bærende konstruksjoner kunne være til hinder for sikt noe som kan være utfordrende i et trafikksikkerhetsperspektiv. I tillegg vil utvidelse for rundkjøringer på sidevegen ikke kunne skje på brua. Krysset vil dermed kreve vesentlig større areal med trebru enn med betongbru. For krysset på Ånestad har en lite arealkrevende løsning vært viktig, av hensyn til jordvern og næringsinteresser. Jeg legger vekt på faglige vurderinger i utformingen av tekniske løsninger for våre veier. Jeg ser ikke at det er grunnlag for å gripe inn i denne saken.