Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:121 (2014-2015)
Innlevert: 24.10.2014
Sendt: 27.10.2014
Besvart: 04.11.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvilke tiltak mener statsråden må til for at kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap skal bli bedre?

Begrunnelse

Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn skal være en sentral del av all samfunnsplanlegging. Kommunene skal integrere beredskapstiltakene i sine plan- og styringssystemer. Dette er bl.a. lovpålagt i plan- og bygningsloven § 3-1: "h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv."
Av Prop.1 S fra Justis- og beredskapsdepartementet (side 176) fremgår det at kun 30 pst. av kommunene har en plan som oppfyller vesentlige krav i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Manglende gjelder blant annet kravet til at planen er utarbeidet i en helhetlig ROS-analyse, krav til samordning av beredskapsplanverk med andre aktører, samt krav til innholdet i planverket.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og for å sikre effektiv forebygging og beredskap er det helt avgjørende med godt samvirke og samhandling mellom staten, kommunene, nødetatene og andre aktuelle aktører som Forsvaret, Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner.
Kommunene er gjennom sivilbeskyttelsesloven (lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret) pålagt en kommunal beredskapsplikt med krav om å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunene skal kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i lokalsamfunnet, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan disse hendelsene vil kunne påvirke lokalsamfunnet. Det viktigste virkemidlet for å unngå ny sårbarhet for naturhendelser er kommunenes arealplanlegging. Ved å ta hensyn til risikoen for ulike typer hendelser i planprosessen, kan kommunene unngå at det bygges ut i risikoområder og sikre at det bygges på en slik måte at risiko reduseres. Ekstremvær, flom og skred er risiko- og sårbarhetsfaktorer som kommunene må ta høyde for i sin planlegging.
Fylkesmannen er svært viktig for samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene, gitt sentrale oppgaver som veiledning, tilsyn med kommunenes oppfølging av kommunal beredskapsplikt, øvelser samt ivaretakelse av innsigelsesmyndigheten på samfunnssikkerhetsområdet. Vi er nå i ferd med å avslutte arbeidet med en ny instruks for fylkesmennenes samfunnssikkerhetsarbeid som synliggjør Fylkesmannens rolle og oppgaver, også i forhold til kommunene.
Det er forøvrig helt avgjørende i det brede beredskapsarbeidet at det er et godt samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) støtter opp om kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap gjennom å utarbeide veiledere rettet mot lokalt nivå samt tilby opplæring på Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB).
Jeg følger utviklingen av kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap gjennom DSBs årlige kommuneundersøkelse og analyser av fylkesmennenes tilsyn.