Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:147 (2014-2015)
Innlevert: 30.10.2014
Sendt: 31.10.2014
Besvart: 07.11.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hva vil statsråden gjøre i anbudspraksis og barnevernslov for å sikre stabilitet, trygghet og ro rundt barnevernsbarna og unngå mange flyttinger?

Begrunnelse

Gjennom media har vi blitt gjort kjent med eksempler på barn under barnevernets omsorg som opplever gjentatte flyttinger. Barneombudet uttaler at de hører om ganske mange slike historier, og at de er bekymret for om barna blir hørt ordentlig i disse sakene.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg er opptatt av at barn som må være under barnevernets omsorg skal unngå mange flyttinger. For de barna som må flytte fra foreldrene er det et særlig behov for å sikre en stabil og trygg omsorgsbase.

I barnevernloven § 4-17 er det regulert når den kommunale barneverntjenesten har adgang til å flytte et barn som er plassert i fosterhjem eller institusjon. Barneverntjenesten kan kun flytte et barn dersom endrede forhold gjør det nødvendig, eller dersom det må anses å være til barnets beste. Barneverntjenestens vedtak om å flytte et barn kan påklages til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Paragraf 4-17 om flytting kommer ikke til anvendelse der flytting er uunngåelig. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at den ikke kommer til anvendelse i de tilfeller der barn må flyttes på grunn av institusjonsnedleggelse. En flytting i slike situasjoner må likevel alltid være forsvarlig, og jeg forutsetter at flyttingen skjer så skånsomt som mulig.

Jeg har fått opplyst fra Bufdir at i de tilfellene der institusjonstiltak må avvikle driften, jobbes det for at barna som er plassert, ikke skal måtte flytte før oppholdet etter den opprinnelige planen skal avsluttes. I de tilfellene der det er private tiltak som legges ned tilstreber Bufetat et samarbeid med den private leverandøren som gjør at det enkelte barns behov blir ivaretatt ved avviklingen av tiltaket.

Jeg vil i denne sammenheng også fremheve at barnet har en rett til å medvirke i alle forhold som berører barnet og at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barnet skal få god informasjon og gis mulighet til å medvirke før det tas en avgjørelse om flytting. Barnets perspektiv og meninger skal inkluderes i vurderingen av hva som er barnets beste og vil kunne få betydning for spørsmålet om flytting.

God kartlegging og utredning er viktig for å finne riktig plassering for barnet. Dette vil bidra til å forebygge ikke planlagte flyttinger. Departementet har derfor i sammenheng med en generell kompetanseheving i barnevernet, gitt midler til fylkesmennene for å gi ansatte i det kommunale barnevernet opplæring i gjennomføring av undersøkelsessaker. Målsettingen er at alle kommuner i landet skal ha forsvarlig kvalitet og kompetanse ved gjennomføring av undersøkelser.

Når barn plasseres i fosterhjem er god veiledning til, og oppfølging av fosterforeldrene avgjørende for å hjelpe fosterforeldre til å håndtere oppgaven som de har påtatt seg. For å sikre god faglig oppfølging er det viktig å gi fosterforeldre kunnskapsbasert veiledning. Dette vil gjøre fosterforeldrene tryggere i sin rolle som omsorgspersoner, styrke motivasjonen deres og redusere risikoen for at fosterbarn opplever nye brudd og en fortsatt ustabil omsorgssituasjon. Tiltak for å hindre brudd i fosterhjem vil være en viktig del av meldingen om fosterhjemsomsorgen som jeg vil legge frem for Stortinget innen utgangen av 2015.

Jeg har mottatt tall fra Bufdir som viser at det i 2013 har vært en reduksjon i andelen barn og unge som flytter mange ganger i løpet av ett år. I 2013 flyttet 1,6 prosent av alle som har flyttet i løpet av året, fire eller flere ganger mellom barneverntiltak. Inkludert i disse tallene er også første flytting fra hjemmet til et tiltak. Sammenlignet med 2012 har andelen sunket med 0,5 prosentpoeng. Tallene inkluderer ikke flytting i kommunal regi der Bufetat ikke bistår det kommunale barnevernet med å fremskaffe tiltak.

Bufetat kjøper vel halvparten av alle institusjonstiltak og i overkant av 30 prosent av fosterhjemstiltak fra private leverandører. Bufetat har orientert meg om at de ikke har noen indikasjon på at det er flere uplanlagte flyttinger fra disse tiltakene enn i tiltakene forøvrig. Jeg legger derfor til grunn at svært få barn skal måtte bytte omsorgspersoner som følge av anbudsutsetting i barnevernet.