Svar
Bent Høie: Jeg er glad for at representanten Hansson er opptatt av folkehelsen. Helse og miljø er et tema som er aktuelt både i nasjonal og internasjonal politikk. Jeg kan nevne at Norge deltar i arbeidet med å forberede en internasjonal ministerkonferanse om ernæring (ICN)som skal holdes i Roma nå i november (19. - 21. november). Dette er en oppfølger av tilsvarende konferanse i 1992. Arrangører er Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens matvareorganisasjon (FAO). Norge har jobbet for å få inn begrepet bærekraftig sunt kosthold, og for å synliggjøre fisk og sjømat som viktige matvarer for å brødfø verdens befolkning.
Kjøttforbruket i Norge er, som du sier, fordoblet siden 1970, men det er viktige nyanser. I 1970 spiste vi svært lite fjørfekjøtt, bare 4 % av totalt kjøttforbruk. Vi hadde også et mye lavere forbruk av storfekjøtt og svinekjøtt. Nå utgjør svinekjøtt 37 %, storfekjøtt 28 % og fjørfekjøtt 27 % av totalt kjøttforbruk. Andelen sauekjøtt av totalt kjøttforbruk har gått ned fra 12 % til 7 % i perioden 1970 til 2012.
Miljødirektoratets rapport ”Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling” ble lansert 13. oktober 2014. Rapporten peker blant annet på ulike tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren, inkludert utslippene fra matproduksjon. I følge rapporten vil redusert matsvinn, inkludert animalsk avfall fra kjøtt, samt overgang fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt redusere klimagassutslippene. Sistnevnte gjelder både omlegging av kjøttproduksjonen og endring i kosthold hos forbrukerne. I følge Miljødirektoratet gir kjøttproduksjon av ammeku og sau, som er beitedyr, ca. 60 % større klimagassutslipp per dekar enn produksjon av gris eller kylling.
Klima- og miljødepartementet vurderer nå hvordan lavutslippsrapporten best bør følges opp i arbeidet med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.
I 2011 ble det presentert en grundig kunnskapsoppsummering om kosthold og forebygging av kroniske sykdommer. Kunnskapsoppsummeringen la blant annet grunnlaget for helsemyndighetenes kostråd. Redusert inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt er ett av rådene:
- Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.”
De nye norske anbefalingene for kosthold og fysisk aktivitet ble lagt fram i februar 2014. Disse er basert på felles nordiske anbefalinger som er en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget på området. De nye anbefalingene underbygger og styrker de norske kostrådene fra 2011, og anbefaler et betydelig lavere inntak av mettet fett i den norske befolkningen enn i dag. For å oppnå dette, er det helt nødvendig å redusere forbruket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
Disse anbefalingene ligger til grunn for vårt arbeid med å forbedre kostholdet i befolkningen. Jeg vil her nevne noen tiltak:
- Informasjon og kommunikasjon: I Helsedirektoratets informasjonsarbeid ”Små grep, stor forskjell” blir kostråd og anbefalinger formidlet, herunder råd om å spise mindre bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og mettet fett.
- Merking av matvarer: Merkeordningen Nøkkelhullet har kriterier for maksimalt innhold av mettet fett. Helsemyndighetene i Danmark, Island, Sverige og Norge samarbeider om ordningen som har fått en viktig posisjon blant forbrukerne og i matbransjen. Regjeringen vil arbeide for at antall nøkkelhullsmerkede matvarer skal øke, og omfatte vanlige hverdagsprodukter. I tillegg innføres det fra 2016 et nytt krav om obligatorisk næringsdeklarasjon på ferdigpakkede mat- og drikkevarer som omsettes til forbruker. Næringsdeklarasjonen skal inneholde informasjon om bl.a. innhold av mettet fett.
- Samarbeid med næringslivet: Matbransjen er en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Jeg har etablert en næringslivsgruppe på matområdet der jeg møter toppsjefene to ganger årlig for å bli enige om tiltak for å gjøre det enklere for forbrukerne å velge sunt. Representanten Hansson viser til handelens priskampanjer på enkelte kjøttprodukter. Ulike virkemidler for å stimulere til sunnere valg er det tema jeg vil drøfte i gruppen.
- Ny folkehelsemelding: Jeg vil legge fram en ny melding om folkehelse våren 2015. I arbeidet med denne har vi kontakt med en rekke andre sektorer for å finne folkehelsetema vi kan jobbe sammen om. På kostholdsområdet vil det være aktuelt å ta opp spørsmål rundt kunnskap, praktiske ferdigheter og hva vi sammen kan gjøre for å arbeide mot et mer bærekraftig kosthold.
Sammenhengen mellom matproduksjon, forbruk, klima og miljø er meget kompleks. Mange sektorer må arbeide sammen for at vi skal komme videre.
Departementer og organisasjoner samarbeider om tiltak som kan bidra til redusert svinn i alle deler av verdikjeden. I nasjonal, nordisk og europeisk regi pågår det også arbeid for å redusere matsvinn.