Skriftlig spørsmål fra Audun Otterstad (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:170 (2014-2015)
Innlevert: 05.11.2014
Sendt: 06.11.2014
Besvart: 13.11.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Audun Otterstad (A)

Spørsmål

Audun Otterstad (A): Hva vil helseministeren gjøre for å opprettholde og videreutvikle et desentralisert treningstilbud for alvorlig ryggmargsskadde pasienter?

Begrunnelse

Adresseavisa skriver 28.10 om St. Olavs hospital som må legge ned treningstilbudet til personer med ryggmargsskader. Sykehuset begrunner dette med Helsedirektoratets disponeringer. Dette tilbudet har eksistert siden 2003, men nå er det ikke lenger ressurser til å opprettholde treningen. Sykehuset har blitt gjort oppmerksomme på at de ikke kan kreve refusjon for slik aktivitet. Det må defineres som behandling for å utløse refusjon.

Viktigheten av at ryggmargsskadde får et treningstilbud er ubestridt. Mennesker med alvorlige ryggmargskader har mye større sjanse for å få hjerte- og karsykdommer, og utgjør på den måten en risikogruppe. Trening forebygger også utvidet medisinbruk og bidrar til økt livskvalitet.

De tre sentrene som tar i mot ryggmargsskadde i dag, gjør en uvurderlig jobb. Det er derimot for lite kunnskap i regionene knyttet til rehabilitering av ryggmargsskadde. En desentralisering av et trenings- og rehabiliteringstilbud for ryggmargsskadde som er ferdigbehandlet ved et av de tre sentrene, vil kunne bidra til økt livskvalitet og en bedre prognose for hver enkelt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er viktig at ryggmargsskadde får et godt tilpasset tilbud om primærrehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Etter primærrehabilitering kan trening gjennomføres lokalt i regi av lokale tilbud. Nasjonale og internasjonale studier viser at trening er god investering i helse generelt og for personer med nevrologiske utfall etter skade spesielt. Pasienter med skader i nakkeregionen som påvirker funksjonen i armene bør vurderes spesielt også etter primærrehabilitering, fordi de trenger spesiell oppfølging av kompetent personell og spesialtilpasset utstyr.

I spørsmålet er det vist at sykehuset ikke får refusjon. Helsedirektoratet forvalter og utvikler ordningen med innsatsstyrt finansiering innenfor rammene for ordningen. Det ble ikke gjort vesentlige endringer i innsatsstyrt finansiering på dette området i 2013. Det er fortsatt slik at hovedinnholdet i denne typen poliklinisk behandling skal være individrettet, men at deler av behandlingen kan gjennomføres gruppebasert. I 2013 ble det imidlertid presisert i regelverket for ordningen at en med hovedinnholdet, mener minst 50 prosent. Dette medførte at enkelte tilbud opplevde å få redusert andelen innsatsstyrt finansiering. Helsedirektoratet fikk etter denne presiseringen henvendelser fra fagmiljøet om at det kan være former for polikliniske rehabilitering der det kan være hensiktsmessig å ha en vesentlig høyere andel gruppebaserte tiltak, og at dette bør gjenspeiles i innsatsstyrt finansiering. Som følge av dette ble andelen som kan gjennomføres gruppebasert økt til 80 prosent i 2014.

Jeg har tillit til at Helse Midt-Norge forvalter sitt sørge for-ansvar på en god måte, og legger til grunn at behandlingen som tilbys den enkelte pasient er i tråd med god behandlingspraksis og faglige retningslinjer.