Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:177 (2014-2015)
Innlevert: 06.11.2014
Sendt: 06.11.2014
Besvart: 13.11.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å følge opp det som står i regjeringserklæringen om at Solberg-regjeringen vil etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av dette feltet i spesialisthelsetjenesten?

Begrunnelse

Rehabilitering og habilitering er sentrale tilbud og behandlinger for personer som har kroniske lidelser eller som har vært utsatt for skader eller sykdommer som gjør at de trenger hjelp for å klare hverdagen og komme tilbake til jobb.
Bare revmatiske sykdommer er en samlebetegnelse på ca. 200 ulike diagnoser, og muskel og skjelett lidelser er en svært utbredt sykdom i det norske folk. Dette er sykdomsforløp som ofte svinger både fra dag til dag og over tid, noe som betyr at rehabiliteringstilbud bare til denne gruppen må være dynamiske og kontinuerlige.
I regjeringens budsjettforslag kan en heller ikke se at det ligger noen signaler for rehabilitering. Statsråden sa i Stavanger Aftenblad 5. aug. 2013 til daværende helseminister at det ikke var godt nok å opprette et nasjonalt nettverk for rehabilitering og gi pasienter rett til fritt å velge behandlingssted, men at han krevde en egen opptrappingsplan som forpliktet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Av budsjettforslaget for 2015 fremgår det at regjeringen tar sikte på å legge frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, og at denne vil ha sitt hovedfokus rettet mot kommunene.
Habilitering og rehabilitering er viktig for at brukeren skal få et meningsfylt liv etter sykdom eller skade. Jeg mener det å være frisk ikke er det samme som fravær av sykdom, men å mestre livet, også med sykdom. Samhandlingsreformens intensjon var at en større del av helse- og omsorgstjenestene skulle skje i kommunene. Det er fortsatt et mål. Spesialisthelsetjenesten har en viktig oppgave i å veilede kommunene. Det er samtidig viktig at kapasiteten på de tjenester som må løses innenfor spesialisthelsetjenesten, er tilstrekkelige. Dette er nødvendig for at alle som har et habiliterings- og rehabiliteringsbehov skal få et godt tilbud som er tilpasset den enkelte, og for at tjenestene skal være helhetlige.
Mange pasienter utskrives i dag tidligere fra spesialisthelsetjenesten enn før. Ordningen med betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter har bidratt til dette. Dette er en ønsket utvikling, men det øker behovet for tjenester i kommunene. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2014 er det gitt føringer om at omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres, slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. I 2014 styrket regjeringen de regionale helseforetakenes basisbevilgning til økt kjøp fra private virksomheter blant annet innenfor rehabilitering. Innenfor rehabiliteringsområdet har RHFene gjennomført anbudskonkurranser. Her kan som et eksempel nevnes at Helse Sør-Øst RHF nylig inngikk kontrakter om spesialisert rehabilitering med 30 private tilbydere. Med dette økte kapasiteten innenfor spesialisert rehabilitering med 130 plasser i Helse Sør-Øst.
Det er en økning av pasienter med kroniske, ikke smittsomme sykdommer (NCD-sykdommer). Kommunene må tilpasse tjenestene til dette. Personer som står i fare for å utvikle sykdom må bli fanget opp og få tilbud om hjelp til å endre levevaner og opplæring slik at de mestrer livet med sykdom. Her er de kommunale frisklivs- og opplæringstilbudene viktige tiltak. Dette er tilbud som er sentrale deler av et habiliterings- og rehabiliteringsforløp. Jeg mener det er nødvendig å se disse tilbudene i sammenheng.
Departementet har bedt Helsedirektoratet komme med et innspill til en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Departementet vil gå nøye gjennom dette. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med mine vurderinger om videre fremdrift på egnet måte.