Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:182 (2014-2015)
Innlevert: 06.11.2014
Sendt: 06.11.2014
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 14.11.2014 av finansminister Siv Jensen

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Siden statsråden svarte på feil tema under spørretimen i Stortinget 5. november, vil jeg gjerne få besvart spørsmålet mitt skriftlig:
For hvilken type bedrifter er det positivt at grensen for merverdiavgiftregistreringen økes fra 50 000 til 150 000?

Begrunnelse

Regjeringen har foreslått å øke grensen for merverdiavgiftsregistrering fra 50 000 til 150 000. Dette gir staten en merinntekt på 125 millioner kroner og små bedrifter en tilsvarende merutgift. Statsministeren sa i spørretimen 22. oktober 2014:

"Det er primært én gruppe som sier at det er en utfordring med dette, og det er sauebøndene på Vestlandet."

Høringen om statsbudsjettet viser at det er bred motstand mot forslaget. Noen eksempler på organisasjoner som har advart mot forslaget er Byggenæringens landsforening, Norges Lastebileierforbund, NHO og Norges Bondelag. Det er anslått at rundt 25000 virksomheter vil miste fradragsretten for merverdiavgift. Rundt 9500 av disse er landbruksforetak. Det vil si at rundt 15 000 virksomheter som rammes ikke er det. Statsministerens svar i Stortinget er altså ikke riktig. Jeg har ikke registrert noen som har uttrykt seg positivt til forslaget. I et brev til næringskomiteen anslår Norges Bondelag at den administrative besparelsen for en virksomhet er rundt 1 time. Regjeringen baserer sitt anslag for besparelse på en rapport fra 2004. Det er hevet over tvil at forslaget om økt mva-grense for netthandel fra utlandet er et dårlig forslag for næringslivet og norske arbeidsplasser og trenger derfor ikke gis omtale i svaret.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret fra 50 000 kroner til 150 000 kroner i omsetning i løpet av en 12 månedersperiode. Bakgrunnen er at de administrative pliktene knyttet til merverdiavgiften oppleves som byrdefull for mange små næringsdrivende. Forslaget om økt beløpsgrense gjør at mange små næringsdrivende som gjennomgående har avgiftspliktig omsetning under grensen, får reduserte administrative byrder. Når flere små virksomheter faller ut av systemet, vil også byrdene for Skatteetaten bli mindre. Forslaget er en del av regjeringens arbeid for å forenkle regelverket og å redusere administrative byrder.
Forslaget om økt beløpsgrense vil også bidra til å styrke merverdiavgiften som en av de viktigste inntektskildene for staten. Merverdiavgiften er ikke ment som en støtteordning for enkelte virksomheter eller næringer, men som en inntektskilde for staten fra merverdiskapingen i samfunnet. Det anslås at økning av beløpsgrensen til 150 000 kroner vil øke provenyet med om lag 125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2015. Det skyldes at en del virksomheter med lav omsetning mottar utbetalinger fra merverdiavgiften, det vil si leverer såkalte negative merverdiavgiftsoppgaver. Det vil være mer samfunnsøkonomisk riktig at virksomhet som over tid er basert på støtte gjennom negativ merverdiavgift heller får direkte støtte, mens merverdiavgiftssystemet opprettholdes som et system for å hente skatteinntekter.
Beregninger tyder på at provenyøkningen som følge av økt beløpsgrense i hovedsak kommer fra små virksomheter innen primærnæringene som ikke lenger får utbetalinger fra merverdiavgiftssystemet. Disse kommer gunstig ut av merverdiavgiftsplikten i dag fordi store deler av deres inntekter består av tilskudd fra staten. Tilskuddene er ikke merverdiavgiftspliktige, mens virksomhetene får fullt fradrag for merverdiavgift på alle sine anskaffelser. Selv om en del virksomheter innen primærnæringene som faller ut av registeret, kommer dårligere økonomisk ut enn i dag, er det også virksomheter som kommer bedre ut.
Øvrige næringer kommer samlet sett omtrent uendret ut av endringen, men bedre ut når en tar hensyn til reduserte administrative kostnader. Det vil imidlertid være store variasjoner mellom ulike virksomheter, både for virksomhetene innen primærnæringene og virksomhetene innen andre næringer.
Beregningene tyder videre på at om lag 25 000 virksomheter kan bli fjernet fra Merverdiavgiftsregisteret som følge av økt registreringsgrense. Av disse anslås det at om lag halvparten leverte positive merverdiavgiftsoppgaver, dvs. betalte inn avgift til staten i det siste året før de blir fjernet. De øvrige leverte negative merverdiavgiftsoppgaver, dvs. mottok utbetalinger fra staten.
Det er dermed om lag 12 500 virksomheter med positive merverdiavgiftsoppgaver som ikke lenger trenger å innbetale merverdiavgift til staten. Disse betalte i gjennomsnitt inn anslagsvis 10 000 kroner i merverdiavgift. Disse virksomhetene får en avgiftslettelse når beløpsgrensen heves, samtidig som de ikke lenger påføres administrative kostnader ved å måtte forholde seg til merverdiavgiftssystemet. De administrative kostnadene er anslått til i gjennomsnitt om lag 3 500 kroner per virksomhet. Den øvrige halvparten av virksomhetene vil også få reduserte administrative kostnader, men vil ikke lenger kunne hente ut merverdiavgift fra statskassen ved å levere negative oppgaver. Det ser ut til at virksomhetene som kommer bedre ut er spredt over mange ulike næringer.
Beregningene over gjelder bare omleggingen av denne delen av merverdiavgiftssystemet. Det er ikke her hensyntatt Regjeringens øvrige forslag til lettelser i skatter og avgifter som kan ha betydelige positive utslag for de samme grupper næringsdrivende.
Det minnes om at en årlig avgiftspliktig omsetning på 150 000 kroner er lavt. Virksomheter som gjennomgående har så lav omsetning, kan neppe være eneste inntektskilde for eierne. Mange slike små virksomheter kan nok også være i nedre grense av hva som kan regnes som næringsvirksomhet. Det er ikke ønskelig å ha et merverdiavgiftssystem som subsidierer slike aktiviteter, eller virksomhet som nærmer seg hobby. Merverdiavgiften er ment å skulle være en avgift på merverdiskaping, endelig betalt av den som er reell sluttbruker av tjenestene. Videre vil nok mange små virksomheter oppleve det som positivt å slippe å forholde seg til de administrative kravene merverdiavgiftsplikten medfører. Det har vært bred støtte for å sette en langt høyere grense enn 50 000 kroner for frivillige organisasjoner, nettopp med en slik begrunnelse.
Det gjøres også oppmerksom på at det er regler i merverdiavgiften som gjør at virksomheter som forventer å komme over beløpsgrensen om kort tid, kan forhåndsregistrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Forhåndsregistreringen innebærer at virksomhetene blir omfattet av merverdiavgiftsplikten og får rett til å fradragsføre merverdiavgift på anskaffelser. Virksomheter som ikke oppfyller kravene for forhåndsregistrering, har mulighet til å få tilbakegående avgiftsoppgjør når de blir registrert, slik at de får fradragsført merverdiavgiften på tidligere anskaffelser. Det er i tillegg en etterslepsregel som innebærer at selv om avgiftspliktig omsetning faller under grensen et år, skal den avgiftspliktige være registrert i minst de to påfølgende år. Dette gjelder for å unngå stadige inn- og utmeldinger av registeret. Dermed vil kun virksomheter som har hatt omsetning under den nye grensen alle de tre siste årene, falle ut.