Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:190 (2014-2015)
Innlevert: 10.11.2014
Sendt: 11.11.2014
Besvart: 17.11.2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Er statsråden i rute med å nå stortingsmålet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk inne 2020?

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Målet om at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020 måles i økologisk drevet areal, økologisk husdyrdrift og andel økologisk omsetning i forhold til total omsetning i dagligvareleddet. Omsetningsmålet omfatter både økologiske varer produsert i Norge og importerte varer.

Jeg vil innledningsvis understreke viktigheten av å vurdere innsatsen for å realisere målene om økologisk landbruk ut fra et helhetlig perspektiv. Både i LMDs handlingsplan Økonomisk, agronomisk – økologisk! fra 2009, i Meld. St. 9 (2011-2012) og i proposisjoner til Stortinget om de årlige jordbruksoppgjør1, understrekes det at det er nødvendig å legge til rette for en balansert utvikling mellom produksjon av og etterspørsel etter økologisk mat. I proposisjonen til Stortinget om Jordbruksoppgjøret 2014, kommer dette tydelig frem: ”Markedets etterspørsel må være styrende for den økologiske produksjonen, og det bør tilstrebes balanse mellom produksjon og forbruk”. Politikken og virkemiddelbruken må derfor tilpasses det eksisterende behovet for i størst mulig grad å hindre ubalanse mellom tilbud av og etterspørsel etter økologiske varer.

Statens årlige tilbud til jordbruksoppgjøret med næringsorganisasjonene i landbruket bygger på virkemiddelvurderinger og prognoser fra Landbruksdirektoratet, også ofte understøttet av konkrete evalueringer. Dette gjør at de økonomiske virkemidlene årlig blir prioritert ut fra rådende behov og prognoser.

Regjeringen legger til grunn at produsenter med økologisk drift skal sikres et økonomisk utkomme som er minst på linje med øvrig landbruksdrift, bl.a. gjennom de direkte tilskuddene over jordbruksavtalen. I tillegg representerer økologiske matvarer ulike former for merverdi for forbrukerne som gir grunnlag for en høyere pris i markedet.

Økologisk matproduksjon utgjør fortsatt et lite og umodent marked, noe som gjenspeiles i store svingninger mellom år i produksjonen av økologiske produkter og i forbrukernes etterspørsel etter økologisk produserte varer. Fram til 2009 var det vekst i markedet og økende etterspørsel etter økologiske produkter, og tilsvarende utfordring med for liten produksjon. I 2009 kom en markant endring med nedgang i etterspørsel som følge av finanskrisen. I denne perioden økte produksjonen mer enn omsetningen, og mye av de økologisk produserte varene ble solgt som konvensjonell vare til forbrukerne. De senere årene har omsetningen igjen økt. Departementet har i hele perioden gjennomført tiltak og justert virkemiddelbruken for på den måten å bidra til balanse i markedet. Det tar imidlertid tid, normalt minimum tre år, fra en produsent bestemmer seg for å legge om til økologisk produksjon og til de økologiske produktene når markedet.

Selv om det er en positiv utvikling i produksjonen og en vesentlig økning i omsetning av økologiske varer siste år, er det fortsatt krevende å nå målet som er satt om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk innen 2020. I Jordbruksoppgjøret 2014, og Stortingets behandling av dette, økte avsetningen til økologisk produksjon og forbruk med 2,5 mill. kr. til 155,5 mill. kroner for 2015.