Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:192 (2014-2015)
Innlevert: 10.11.2014
Sendt: 11.11.2014
Besvart: 20.11.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre kompetanse og rydde bort usikkerhet rundt Flekkefjord sykehus sin fremtid?

Begrunnelse

Regjeringen jobber med en helse- og sykehusplan for å fremme forslag til hvordan fremtidig sykehusstruktur skal være. Samtidig jobber de regionale helseforetakene med sine fremtidige planer. Helseregion Sør jobber med sin utviklingsplan frem mot 2030, hvor en ser på alternative strukturer for de tre sykehusene i Agderfylkene. Dette skaper uro og usikkerhet rundt spesielt Flekkefjord sykehus, som er det minste sykehuset.
Flekkefjord sykehus ligger midt mellom Stavanger og Kristiansand, og har et nedslagsfelt på ca. 45 000. I tillegg øker befolkningen betraktelig i ferier og helger pga. mange hytter og fritidseiendommer. E39 går gjennom kommunen, med en stor trafikkmengde og dårlig vei, som gjør at det er høy ulykkesstatistikk.
Flekkefjord sykehus har høy kompetanse og god rekruttering, som gjør at de har skaffet seg et godt omdømme. Mange pasienter spesielt fra Helse Stavanger velger å bruke Flekkefjord pga. kortere ventetider, stor faglighet og godt omdømme.
Nå når Helseregion Sør jobber med sin utviklingsplan 2030, skaper dette usikkerhet både for innbyggere i Flekkefjord regionen, men også for de ansatte som lurer på fremtiden for deres jobber. I tillegg skaper dette engasjement langt inn i Rogaland, fordi dette er også sykehus for de som bor sør i fylket i mange tilfeller.
Et enstemmig Fylkesting i Agder står bak Flekkefjord sykehus sin fremtid som eget sykehus.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten Bollestad viser til arbeider Regjeringen nå med en nasjonal helse- og sykehusplan som skal legges fram for Stortinget, der Stortinget kan behandle de overordnede prinsipper for utvikling og struktur for sykehus og spesialisthelsetjenesten i planperioden.
Samtidig er plan- og virksomhetsutvikling i sykehus omfattende og tidkrevende prosesser, og jeg har gitt klare føringer om at utviklingsarbeid ikke skal stoppe opp i helseforetakene i påvente av nasjonal helse- og sykehusplan.
Jeg er kjent med at Sørlandet sykehus jobber med sin i utviklingsplan 2030 – hvor de også har vurdert alternative strukturer for sykehusene i Agder-fylkene. Samfunnet generelt med bl.a. utvikling av teknologi, veier og transportmuligheter har endret seg. Det samme har det medisinske tilbudet og befolkningssammensetningen. Regjeringen ønsker å sette pasienten i sentrum. Det er nødvendig at sykehusene utreder alternative løsninger for å finne fram til riktig nivå, omfang og organisering av framtidens tilbud. Samtidig vil jeg vise til at Sørlandet sykehus har tatt høyde for at det kan komme justeringer i utviklingsplan 2030 som følge av nasjonal helse- og sykehusplan, slik at endelig utviklingsplan for Sørlandet sykehus ikke vil foreligge før mot slutten av 2015 begynnelsen av 2016.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål fra representanten Freddy De Ruiter 19.3.2014 hvor jeg oppga at:

”Nye investeringstiltak på Sørlandet sykehus, uavhengig av hvilket alternativ som velges, ligger utenfor Helse Sør-Østs langtidsbudsjettperiode 2014-2017. Slik jeg ser det, er det lite sannsynlig at sykehusstrukturen på Sørlandet blir endret i overskuelig framtid.”

Selv om Helse Sør-Øst siden den gang har oppdatert sin investeringsplan til 2015-2018 gjelder fortsatt min vurdering.