Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:223 (2014-2015)
Innlevert: 14.11.2014
Sendt: 14.11.2014
Besvart: 20.11.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Sykehus Innlandet vil legge ned Pasientreiser i den lille fjellkommunen Folldal, et samarbeid med Kjørekontoret for kollektivtrafikken som gir viktige arbeidsplasser. Når hver etat og virksomhet planlegger for seg, får en ikke utløst slike arbeidsplasser i befolkningssvake områder. Ulik statlig virksomhet må bidra, og innsparing på en etat kan gi stort tap for andre.
Hva gjør statsråden med samordningsansvar for å sikre at statlig virksomhet faktisk bidrar og sikrer arbeidsplasser i distriktene?

Begrunnelse

KMD har samordningsansvar så ulike sektorers prioriteringer gir best mulig virkninger regionalt og særlig ansvar for å utløse verdiskapingspotensialet i områder der geografiske og demografiske forutsetninger gir utfordringer for vekst og utvikling, jfr. St.prp.nr 1. Sykehus Innlandet vil legge ned Pasientreiser i den lille distriktskommunen Folldal, et samarbeid med Kjørekontoret for kollektivtrafikken som gir viktige arbeidsplasser.
Sykehuset Innlandet har foreslått å samlokalisere Pasientreiser avdeling Folldal med kontoret i Moelv. Kontoret i Folldal har 4,8 årsverk fordelt på fem ansatte. Pasientreiser har vært og er en viktig arbeidsplass i Folldal og de 4,8 årsverkene på denne arbeidsplassen er viktigere for Folldal enn for Ringsaker kommune, dit Pasientreiser er foreslått flyttet. Folldal er en kommune med 1650 innbyggere, mens Ringsaker kommune har 33 450 innbyggere. Ved flytting av statlige arbeidsplasser bør dette forholdet tillegges vekt slik at hele det samfunnsmessige regnskapet tas i betraktning.
Styret i Sykehuset Innlandet forventer å spare 1 million kroner årlig på en flytting, men disse innsparingsgevinstene blir det stilt spørsmålstegn ved av Regionrådet for Fjellregionen. Fra andre flytteprosesser vet vi at kostnadene ved selve omorganiseringen ofte blir underdrevet.
Når hver etat og virksomhet planlegger for seg, får en ikke utløst mulighetene i befolkningssvake områder. En innsparing på en million i en etat, kan lett utløse mye større tap på et annet budsjett, når ingen ser helheten. Kjørekontoret ble opprettet som et samarbeid mellom to fylkeskommuner og Sykehus innlandet og skapte arbeidsplasser i en liten fjellbygd. Bare gjennom samarbeid mellom ulike offentlig etater og samarbeid med hele lokalsamfunn får en utløst slike gode muligheter som en har fått til i Folldal.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg takker representanten for spørsmålet. Problemstillingen er viktig og fremhever noen sentrale avveininger som gjøres i arbeidet med å modernisere offentlig sektor. En moderne stat må være villig til å se over sin organisering, og ved behov gjennomføre endringer. Samtidig må vi være bevisst på lokaliseringen av arbeidsplasser. Statlige arbeidsplasser er viktige mange steder i landet. Etablering av slike arbeidsplasser kan gi ringvirkninger til etablering av andre arbeidsplasser, også innenfor privat sektor. Den statlige lokaliseringspolitikken, og Kommunal- og moderniseringsdepartementets samordningsansvar innenfor denne, kommer til utrykk ved de statlige retningslinjene som skal legges til grunn ved saker med konsekvenser for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Disse gjelder for institusjoner som ligger direkte under staten, som statlige forvaltningsorgan, etater og forvaltningsbedrifter.
Når det gjelder det konkrete tilfellet om Pasientreiser i Folldal, vil jeg gjøre oppmerksom på at Pasientreiser AS eies av de regionale helseforetakene. Strukturendringer innenfor statsforetak er ikke omfattet av retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Jeg henviser i denne forbindelse også til svar av 17.10.2014 fra Helse- og omsorgsministeren på spørsmål 22 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum.
Som jeg ga uttrykk for i stortingsdebatten 10. juni d.å. om Dokument 8:47 S (2013–2014) vedrørende en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige kompetansemiljøer i hele landet, skal de statlige retningslinjene gjennomgås. Formålet er å få til tilstrekkelige vurderinger av lokaliseringsspørsmålet i ulike endringsprosesser, forutsigbarhet og likebehandling, samt tydeliggjøre kriterier for valg av lokalisering og prosedyrer for oppfølging av retningslinjene og lokaliseringsbeslutninger. Gjennomgangen av retningslinjene er snart ferdig. En viktig følge av nye retningslinjer vil være oversikter over sumvirkninger av ulike endringsprosesser i staten, slik jeg også oppfatter at representanten er opptatt av i sitt spørsmål.
Moderniseringsarbeidet i statlig sektor skal forholde seg til de retningslinjer som gjelder for etablering og strukturendringer i staten. Det er ikke mulig, eller ønskelig, å gi garantier om at alle statlige arbeidsplasser i fremtiden skal være lokalisert nøyaktig der de er nå. Men departementene og statlige etater skal sørge for vurderinger av lokalisering i lys av hva som i størst grad imøtekommer både virksomhetens funksjoner og lokaliseringspolitiske mål.