Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:231 (2014-2015) Innlevert: 18.11.2014 Sendt: 18.11.2014 Besvart: 20.11.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Kjersti Toppe (Sp): Kommunal Rapport meldte 6. november at de har laget en database over leverandørene som kommunene benytter. Tilgang til basen blir en abonnementsbasert betalingstjeneste. Noen få kommuner nektet innsyn, mens andre brukte lang tid. Fjorårets uttrekk dokumenterte blant annet hvordan en rekke selskaper med lokalpolitikere i styreverv eller med eierinteresse henter ut nesten 1 mrd. kroner fra egne kommuner.Bør kommunene pålegges innsyn og en slik database opprettes i offentlig regi som en gratis tjeneste for alle?
Jan Tore Sanner: Jeg tolker spørsmålet fra representant Toppe som todelt. Det ene delen går på innsyn i eksisterende dokumenter, og den andre delen omhandler opprettelsen av en gratis offentlig drevet database med oversikt over hvilke selskaper som leverer varer og tjenester til kommunene. La meg først presisere at åpenhet omkring bruk av offentlige midler ved kjøp av tjenester og varer er viktige hensyn. Dette har også fått gjennomslag i regelverket om dokumentinnsyn i offentlighetsloven og forvaltningsloven. Som Kommunal Rapports database og artikler i utgaven 13. november 2014 er et eksempel på, er opplysninger som knytter seg til en kommunes avtaler med leverandører i stor grad offentlige og tilgjengelig for allmennheten. Jeg forventer at kommunene følger regelverket når de behandler innsynsbegjæringer. Jeg kjenner ikke til årsaken til at noen få kommuner har nektet innsyn, eller hvorfor det for andre kommuner har tatt lang tid å gi innsyn, og ønsker derfor ikke å kommentere disse konkrete forholdene. Som nevnt må jeg legge til grunn at kommunene følger regelverket, og gir innsyn i alle opplysninger som ikke skal eller kan unntas etter reglene om dokumentoffentlighet. Dette kan for eksempel være et leverandørselskaps forretningshemmeligheter eller når det er påkrevd av hensyn til kommunens forsvarlige økonomiforvaltning. Når det gjelder spørsmålet om å opprette en database over leverandører til kommunene, vil jeg igjen vise til at opplysningene i all hovedsak allerede er tilgjengelig hos kommunene for de som ber om det. Jeg kan ikke se at det skal være en offentlig oppgave å drifte en database med oversikt over alle som leverer varer og tjenester til landets kommuner. Reglene om dokumentoffentlighet og offentlige postjournaler for kommunene ivaretar hensynet til offentlighet om disse forholdene.Jeg også vil også nevne at Regjeringen i Prop. 94 LS (2013–2014) har uttalt at innsyn i eierskap er et viktig hensyn, og at den vil iverksette tiltak for å sikre bedre offentlighet om aksjeeierskap og øke tilgjengeligheten til opplysninger om aksjeeiere. Ansvaret for å følge opp dette ligger hos Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet.