Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:278 (2014-2015)
Innlevert: 27.11.2014
Sendt: 28.11.2014
Besvart: 05.12.2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hvilken fremdrift legger departementet opp til i den videre behandlingen av EUs energieffektiviseringsdirektiv?

Begrunnelse

Det svensk-norske sertifikatmarkedet gir betydelig vekst på tilbudssiden i kraftmarkedet, og kan forventes å gi priseffekter som bremser det langsiktige arbeidet med energieffektivisering i alle sektorer. Samtidig oppstår det muligheter for å bruke den fornybare energien til å fortrenge direkte bruk av fossil energi til fordel for mer effektive elektriske løsninger (for eksempel varmepumper og elbiler). Norge trenger en plan for (hva vi ønsker å oppnå med) energieffektivisering. Oppfølgingen av EUs Energieffektiviseringsdirektiv kan være et av elementene i en slik plan. Slik vi forstår regjeringens beskrivelse på Europaportalen, har direktivets EØS-relevans vært til vurdering i Olje- og energidepartementet siden oktober 2013. Der ligger saken fremdeles.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Energieffektiviseringsdirektivet er et omfattende og komplekst direktiv som berører flere departementers ansvarsområder. Departementene arbeider med å avklare direktivets materielle innhold, og om direktivet er EØS-relevans. Jeg er opptatt av at dette arbeidet gjennomføres på en god måte og med god fremdrift. Dersom EFTA-landene vurderer direktivet som EØS-relevant, vil den innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.

Uavhengig av EUs politikk på området, er jeg opptatt av at vi har en god politikk for energieffektivisering som er tilpasset norske forhold. Det er på plass en rekke virkemidler som påvirker energibruken og stimulerer til økt energieffektivitet. Avgifter knyttet til energibruk er viktige. Krav om merking og energikrav til produkter er harmonisert med kravene i EU. Det er innført strenge krav til energibruk i nye bygg og ved større rehabiliteringer. Gjennom Enova tilbys det rådgivning og investeringsstøtte på en rekke områder, blant annet innen industri, fornybar varme, yrkesbygg, husholdninger og utvikling av energi- og klimateknologi.

Regjeringen har blant annet lagt fram en tidsplan for å øke avkastningen fra Klima- og energifondet, og har fulgt opp i forslag til budsjett. Regjeringen har foreslått at Enova skal få nye oppgaver knyttet til miljøvennlig transport og til forvaltning av en rettighetsbasert enøk-ordning for private husholdninger fra 2015.

Regjeringen støtter forskning på effektiv energibruk blant annet gjennom forskningsprogrammet ENERGIX som forvaltes av Forskningsrådet.

Departementet arbeider med en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk. Det er naturlig at energibruk og energieffektivisering gis en grundig omtale i meldingen.