Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:285 (2014-2015)
Innlevert: 28.11.2014
Sendt: 28.11.2014
Besvart: 05.12.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): I IA-avtalen står det at "Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere, med mindre partene er enige om dette".
Kan statsråden forklare hvordan endringen i fordelingen av sykelønnsutgifter som kommer fram i Kommunal Rapport torsdag 27. november ikke er et brudd på IA-avtalen?

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Arbeidsgivere utbetaler sykepenger i de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden) av en sykmeldingsperiode, mens trygden utbetaler sykepenger etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Folketrygdloven § 8-19 gir nærmere bestemmelser om arbeidsgiverperioden, herunder hvorvidt et nytt sykefravær skal regnes med i forrige arbeidsgiverperiode eller om det inntrer en ny arbeidsgiverperiode. Bestemmelsens fjerde ledd angir når det er opptjent ny arbeidsgiverperiode og lyder som følger:

”Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet.”

Saken gjelder spørsmålet om når arbeidet skal anses gjenopptatt for en arbeidstaker som jobber deltid og mottar en gradert tjenestepensjon, uten at det er inngått en ny skriftlig arbeidsavtale om redusert arbeidstid. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har i flere kjennelser lagt til grunn at det ikke er noe absolutt krav om at arbeidsavtalen formelt er endret for at arbeidet skal anses gjenopptatt. I tilfeller der arbeidstakeren er innvilget gradert uføreytelse, og arbeidsgiver er kjent med at den delvise arbeidsuførheten er varig, er det lagt til grunn at arbeidsavtalen anses for reelt sett å være endret. Det vil da kunne inntre ny arbeidsgiverperiode selv om den skriftlige arbeidsavtalen ikke er endret.
Selv om det etter praksis fram til juni 2014 skal foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av om arbeidsavtalen i praksis må anses å være endret, har det fram til nå dermed i prinsippet vært mulig for arbeidsgivere å innrette seg slik at de i stor grad unngår å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette kan gjøres ved å unnlate å endre arbeidsavtalen, selv i tilfeller der det er overveiende sannsynlig at arbeidstakeren aldri kommer til å jobbe i den opprinnelige stillingsandelen. Når ny arbeidsgiverperiode ikke anses opptjent og det derfor ikke foreligger rett til sykepenger fra arbeidsgiver, har trygden gitt sykepenger de første 16 sykefraværsdagene.
For å få en klar bestemmelse for når arbeidet skal anses gjenopptatt, ble praktiseringen av § 8-19 fjerde ledd fra juni 2014 derfor endret, slik at det er satt en grense på 26 uker for hvor lenge man kan motta en gradert tjenestepensjon uten at ny arbeidsgiverperiode inntreffer. Endringen innebærer at alle arbeidsgivere etter en slik periode vil få ansvar for å betale lønn i arbeidsgiverperioden, mens det tidligere langt på vei kun gjaldt arbeidsgivere som også endret den formelle arbeidsavtalen i tråd med endrede realiteter. Endringen bidrar dermed til en likebehandling mellom arbeidsgivere som oppdaterer arbeidsavtalen og de som ikke gjør det.
Jeg gjør oppmerksom på at dersom arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan det også framover søkes om at trygden dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. folketrygdloven § 8-20.
Rundskrivsendringen dreier seg med andre ord ikke om å utvide arbeidsgiveres ansvar for utbetaling av sykepenger, men om å få en klar fortolkning av når arbeidstakeren har gjenopptatt arbeidet slik at det løper en ny arbeidsgiverperiode. Jeg mener derfor at endringen ikke kan sies å være i strid med IA-avtalen.
Samtidig indikerer brevet fra KS og Spekter, som det er referert til i Kommunal Rapport torsdag 27. november, at de økonomiske konsekvensene av rundskrivsendringen er langt større enn det departementet og direktoratet hittil har antatt. Departementet vil derfor nå gi Arbeids- og velferdsetaten beskjed om å gå tilbake til tidligere praksis. Samtidig vil jeg drøfte nærmere med partene hvordan begrepet ”gjenopptatt arbeidet” i § 8 -19 fjerde ledd skal forstås for personer som kombinerer arbeid med gradert tjenestepensjon.