Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Nesten alle norske kyllingprodusenter gir broilerne sine et stoff som heter narasin i fôret hver dag. Narasin er patentert som antibiotika. Funnet av en ny type antibiotikaresistent bakterie i norsk slaktekylling er svært alvorlig fordi da kan viktige medisiner for å kurere infeksjoner av disse resistente bakteriene, ikke lenger virke.
Hva gjør landbruksministeren av akutte og langsiktige tiltak for å stoppe spredning og forhindre at resistens oppstår?

Svar

Sylvi Listhaug: Ifølge Folhelseinstituttet er det ikke dokumentert negative helseeffekter på mennesker som følge av bruk av narasin til fjørfe.
Fôrtilsetningstoffet Narasin brukes rutinemessig til slaktekylling for å forebygge en tarmsykdom. Narasin er klassifisert som et fôrtilsetningsstoff, men det er kjent at det også har en antibakteriell effekt.
Enkelte studier indikerer at bruk av narasin kan ha betydning for utvikling av antibiotikaresistens, men her er det behov for mer kunnskap. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å se nærmere på dette.
Enkelte eksperter hevder at narasin er viktig for å ivareta god dyrehelse. Dersom dette middelet fjernes fra slaktekyllingproduksjonen, risikerer vi forhøyet antibiotikabruk. Nortura opplyser at kun åtte av 4000 slaktede kyllingflokker er behandlet med antibiotika siste år. For syv av disse åtte var det ikke brukt narasin.
Jeg vil følge nøye med utviklingen på dette området og vil iverksette eventuelle myndighetstiltak dersom Vitenskapskomiteens vurdering eller annen kunnskap tilsier dette.
Jeg har for øvrig allerede iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen når det gjelder antibiotikaresistente bakterier hos husdyr og i mat. Jeg har i budsjettproposisjonen for 2015 varslet styrking både av overvåking og forskning på området. Dette bør bidra til økt kunnskap om reservoarer og konsekvenser av ulike typer antibiotikaresistens hos dyr. Norge deltar også i forskningsprogrammet om antibiotikaresistens i regi av Ministerrådet i EU.
Videre har jeg gitt min tilslutning til en svært ambisiøs strategi fra Mattilsynet for å forsøke å hindre at den antibiotikaresistente bakterien LA-MRSA får fotfeste i norsk svinehold. I budsjettproposisjonen for 2015 er det foreslått en ny kompensasjonsordning for å redusere den økonomiske belastningen for eiere av svinebesetninger som får påvist denne bakterien. Dette vil også bidra positivt til smittevern i bred forstand.
Mange utfordringer knyttet til antibiotikaresistens i dyr og mat må møtes gjennom internasjonalt samarbeid. Jeg har tatt opp flere utfordringer på dette området med EUs tidligere kommissær for mattrygghet og helse og nåværende landbrukskommissær. Jeg har blant annet diskutert forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i den internasjonale fjørfeavlen og praksis for veterinærers utlevering av antibiotika i noen EU-land. Den siste problemstillingen vil jeg følge opp videre overfor EU som for tiden arbeider med en revisjon av regelverket for legemidler til dyr. Jeg vil også i styringsdialogen med Mattilsynet blant annet ha oppmerksomhet på forbedringer i vårt eget register for bruk av legemidler til dyr
Jeg har også diskutert utfordringene knyttet til antibiotikaresistens med representanter for næringen som har orientert om en rekke tiltak de iverksetter.
Tiltak mot antibiotikaresistens må sees i ”En-helse”-perspektivet og krever innsats på tvers av fagområder og departementer. Berørte departementer fortsetter derfor samarbeidet for å se hvordan utfordringene knyttet til antibiotikaresistens best kan følges opp.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar