Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:296 (2014-2015)
Innlevert: 01.12.2014
Sendt: 02.12.2014
Besvart: 10.12.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Funnet av en ny type antibiotikaresistent bakterie i norsk slaktekylling er svært alvorlig. Hvis viktige medisiner slutter å virke fordi bakterier blir resistente, er det alarmerende. Da risikerer vi plutselig å stå hjelpeløse i kampen for noen svært syke mennesker som i dag kan få behandling. Da må alarmen gå.
Hvilke tiltak vil helseministeren sette inn for å stoppe spredning av antibiotikaresistente bakterier i norsk helsevesen?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at utfordringene knyttet til antimikrobiell resistens har fått økt oppmerksomhet, også fra Stortingets side. Jeg vil vise til Dokument 8:2 S (2014-2015): Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold Vedum om en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier og mitt svar 24. november 2014.
Jeg vil for ordens skyld innledningsvis påpeke at vi ikke har holdepunkter for at de resistente bakteriene i norske slaktekyllinger er årsaken til resistente bakterier i norsk helsevesen. Dette skyldes nok i hovedsak bruk og feilbruk av antibiotika over mange år ved behandling av syke.
Fremveksten av antibiotikaresistens kommer samtidig med en nedgang i utviklingen av nye antimikrobielle legemidler. Vi står overfor en risiko for en fremtid uten effektive antibiotika der infeksjoner som vi i dag regner som ufarlige, igjen kan bli et alvorlig helseproblem og en hyppig dødsårsak. Derfor er antimikrobiell resistens et problem som jeg tar på største alvor, og som jeg vil følge opp i nært samarbeid med mine kolleger i regjeringen.
Utfordringene er globale og tverrfaglige. Derfor må problemene løses gjennom internasjonalt og nasjonalt tverrsektorielt samarbeid. Antibiotikaresistente bakterier kjenner ikke grenser – verken mellom stater eller ulike fagdisipliner. Norge må delta aktivt i arbeidet internasjonalt, blant annet i FN, EU/EØS og Norden. Helse-, dyrehelse-, mat- og miljøsiden må samarbeide.
Verdens helseorganisasjon vedtok i 2014 at det skal lages en global tverrsektoriell handlingsplan mot antimikrobiell resistens. Norge støtter aktivt dette arbeidet, og har blant annet vært vertskap for en arbeidsgruppe som vurderer tiltak innenfor det humanmedisinske området.
Sammenlignet med andre land bruker Norge relativt lite antibiotika. En viktig grunn til dette er at vi har hatt en streng praksis for forskrivningen av antibiotika, både til mennesker og dyr. Godt smittevern i helsetjenesten og forebygging i matproduksjonskjeden, sammen med et lavt antibiotikaforbruk, har ført til at antibiotikaresistente bakterier fortsatt er et relativt begrenset problem i Norge, både når det gjelder mennesker og dyr.
Infrastrukturen i kampen mot antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner er etter mitt syn for det meste på plass. Vi har god geografisk spredning og godt samarbeid mellom ulike aktører.

Vi har overvåkning av:
•Resistens gjennom NORM i Tromsø
•Sykehusinfeksjoner gjennom NOIS i Oslo
•Antibiotikabruk gjennom Reseptregisteret i Oslo

Vi har kompetansesenter for:
•Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten i Oslo
•Antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten i Bergen
•Resistente mikrober i Tromsø

Referansefunksjonen for MRSA er lagt til Trondheim. Endelig har vi Antibiotikakomiteen og Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål.
Generelle smitteverntiltak i helsetjenesten forhindrer også spredning av antibiotikaresistente bakterier. Gjennom reseptregisteret fører vi oversikt over antibiotikabruk som forskrives på resept og utleveres fra apotek. Helsetjenesten har infeksjonskontrollprogrammer som blant annet skal inneholde tiltak for infeksjonsforebygging. Jeg kunne nevne mye mer.
Men vi skal ikke hvile på laurbærene. Vi reiser mer over landegrensene, både som turister og som kjøpere av helsetjenester. Vi handler mer mat- og innsatsvarer på det globale markedet. Dette er en utvikling som det verken er ønskelig eller mulig å stoppe. Altså må vi samarbeide internasjonalt, samtidig som vi forbedrer egne rutiner og tiltak på alle relevante fagområder.
Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og daværende Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet nedsatte i 2013 en tverrsektoriell ekspertgruppe med det formål å utarbeide en oppsummering av kjent kunnskap, inkludert identifisering av kunnskapshull og virksomme tiltak.
Ekspertgruppens rapport vil være grunnlag for en felles strategi for å redusere forekomsten av og motvirke framveksten av antibiotikaresistens i Norge. Ekspertgruppen har foreslått innsats innenfor åtte tiltaksområder, som i stor grad er gjennomgripende for alle fire departementene. Dette omfatter også tiltak innenfor helsetjenesten og legemiddelbruk.
Jeg mener at de åtte tiltaksområdene ekspertgruppen foreslo, danner det beste grunnlaget for en nasjonal tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Regjeringen vil følge opp denne rapporten. Jeg vil arbeide for at nødvendige tiltak settes i verk innenfor mitt ansvarsområde, samtidig som jeg vil legge stor vekt på utfordringenes tverrfaglige og internasjonale karakter.