Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:316 (2014-2015)
Innlevert: 05.12.2014
Sendt: 05.12.2014
Besvart: 16.12.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Vil statsråden bidra til at trygghetsboliger kan bli omfattet av de samme ordninger for investeringstilskudd gjennom Husbanken som er tilfelle med omsorgsleiligheter?

Begrunnelse

Dagens ordning for investeringstilskudd er forbeholdt personer med behov for heldøgns omsorgstjenester. Mange har imidlertid behov for et tilrettelagt botilbud uten å trenge tjenester hele døgnet. Trygghetsboliger kan fylle dette behovet og gi beboerne trygghet, fellesskap, praktisk hjelp og ulike aktivitetstilbud. Utbygging av trygghetsboliger vil være i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om tidlig innsats og forebygging og kan bidra til å utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem.

Trygghetsboliger er leiligheter med smarthusteknologi, resepsjon og hotellservice der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging. Dette kan være behov som vask av bolig, klesvask, vaktmestertjenester, tilbud om matservering og annet som avhjelper beboernes hverdag. Slike boliger kan gjerne bygges i tilknytning til dagaktivitetssenter, kulturhus, nærmiljøsenter, velferdssenter eller liknende med lett tilgang til aktivitet og sosialt samvær. Det bør stilles samme krav til utforming av boenhetene som i dagens ordning for omsorgsboliger. I Sverige utvidet man fra 2010 den allerede etablerte investeringsordningen for "særskilte boenden" til også å omfatte "trygghetsbostäder." Erfaringene fra Sverige tyder på at dette er blitt en suksess. Tilskuddet har samtidig vendt oppmerksomheten bort fra ensidig debatt om de tradisjonelle institusjonsløsningene. En svensk studie viser samtidig at sannsynligheten for å flytte til bolig med heldøgns omsorg er mer enn dobbelt så høy for eldre som bor hjemme i sin ordinære bolig enn for eldre som bor i boliger med tilrettelagt servicetilbud (SOU 2008:113).

Formålet med å bygge trygghetsboliger vil først og fremst være å forebygge ved å gi beboeren en opplevelse av trygghet og tilrettelegge for mer aktivitet og sosialt fellesskap. Både for den enkelte og for samfunnsøkonomien vil det beste være at tiltak og ressurser settes inn så tidlig som mulig slik at sykdom og funksjonstap unngås, utsettes eller reduseres. Dette gir både tjenestemottakere en helsegevinst og kommunene en økonomisk gevinst ved redusert behov for mer tjenester seinere i livet. En forventet økning av kronisk syke og en forestående økning i antall eldre, forsterker incentivet til å bygge botilbud som kan bidra til å utsette behovet for heldøgns omsorgstjenester.

Etablering av trygghetsboliger kan samtidig legge forholdene bedre til rette for effektiv tjenesteyting fra helse- og omsorgstjenesten ved at personer med et begynnende tjenestebehov kommer tidlig inn i tilrettelagte boliger der oppfølging og tilbud skreddersys etter behov og utvikling. Det er også viktig at botilbudet er tilrettelagt slik at beboerne ikke trenger å flytte om de får behov for et mer omfattende tjenestetilbud. Trygghetsboligene bør derfor være innrettet og tilrettelagt slik at det tas høyde for flere nivåer av tjenesteytelse. Dette innebærer bl.a. universell utforming av boligen og omgivelsene og opplegg for å kunne ta i bruk ulike former for velferdsteknologi. I tilknytning til trygghetsboligene må det bygges fellesareal med mulighet for måltider, sosialt samvær og fritidsaktiviteter.

Det er lettere å etablere og drive slike trygghetsboliger enn å ta ansvar for heldøgns omsorgstilbud.

I dag omfattes ikke trygghetsboliger av ordningen som gir rett til investeringstilskudd til godkjente omsorgsboliger. Trygghetsboliger som inngår i kommunenes planer for eldreomsorg vil kunne bidra til å utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å øke og fornye tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilskuddet skal gi kommunene bedre forutsigbarhet, og mulighet for langsiktig planlegging av investeringene i omsorgssektoren. Kommunene kan søke om tilskudd til både oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av heldøgns omsorgsplasser. I tillegg til å fremskaffe flere plasser, er et viktig formål å heve kvaliteten på det eksisterende botilbudet til personer med behov for heldøgns omsorg. Kommunene har derfor også mulighet til å søke om tilskudd til å utbedre og fornye eksisterende botilbud.

Vi sørget for at investeringstilskuddet ble betydelig styrket i statsbudsjettet for 2014, Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014). Den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet ble økt fra 35 pst. til 50 pst. av den maksimale godkjente anleggskostnaden. Den maksimale godkjente anleggskostnaden per enhet ble også økt fra 2,8 mill. kroner til 3,3 mill. kroner for pressområdekommuner, og fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder. I tillegg økte regjeringen tilsagnsrammen for ordningen tilsvarende 500 enheter utover forrige regjerings forslag på 2000 plasser. Samlet tilsvarte styrkingen av ordningen i 2014 en økning på 1,85 mrd. kroner utover forrige regjerings forslag i Prop. 1 S (2013-2014). Regjeringen har med disse endringene sørget for at staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. I forslag til statsbudsjett for 2015 følger vi derfor opp dette med ytterligere 2500 enheter i investeringsordningen.

I Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg ble det foreslått å inkludere tilskudd til såkalte trygghetsplasser i investeringsordningen, ettersom mange har behov for et tilrettelagt botilbud uten å trenge tjenester hele døgnet. Ved Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012-2013), vurderte en samlet komité at ”det er fornuftig og ønskelig at ordningen vurderes utvidet til å omhandle utbygging av trygghetsboliger og ikke bare tilbud for heldøgns omsorgstjenester.”.

I forslag til statsbudsjett for 2015 er det ikke gjort endringer i investeringsordningen som åpner for tilskudd til trygghetsboliger. Jeg vil imidlertid komme tilbake til en vurdering av spørsmålet om å inkludere tilskudd til trygghetsboliger i investeringsordningen i budsjettet for 2016.