Begrunnelse

Dagens ordning for investeringstilskudd er forbeholdt personer med behov for heldøgns omsorgstjenester. Mange har imidlertid behov for et tilrettelagt botilbud uten å trenge tjenester hele døgnet. Trygghetsboliger kan fylle dette behovet og gi beboerne trygghet, fellesskap, praktisk hjelp og ulike aktivitetstilbud. Utbygging av trygghetsboliger vil være i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om tidlig innsats og forebygging og kan bidra til å utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem.
Trygghetsboliger er leiligheter med smarthusteknologi, resepsjon og hotellservice der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging. Dette kan være behov som vask av bolig, klesvask, vaktmestertjenester, tilbud om matservering og annet som avhjelper beboernes hverdag. Slike boliger kan gjerne bygges i tilknytning til dagaktivitetssenter, kulturhus, nærmiljøsenter, velferdssenter eller liknende med lett tilgang til aktivitet og sosialt samvær. Det bør stilles samme krav til utforming av boenhetene som i dagens ordning for omsorgsboliger. I Sverige utvidet man fra 2010 den allerede etablerte investeringsordningen for "særskilte boenden" til også å omfatte "trygghetsbostäder." Erfaringene fra Sverige tyder på at dette er blitt en suksess. Tilskuddet har samtidig vendt oppmerksomheten bort fra ensidig debatt om de tradisjonelle institusjonsløsningene. En svensk studie viser samtidig at sannsynligheten for å flytte til bolig med heldøgns omsorg er mer enn dobbelt så høy for eldre som bor hjemme i sin ordinære bolig enn for eldre som bor i boliger med tilrettelagt servicetilbud (SOU 2008:113).
Formålet med å bygge trygghetsboliger vil først og fremst være å forebygge ved å gi beboeren en opplevelse av trygghet og tilrettelegge for mer aktivitet og sosialt fellesskap. Både for den enkelte og for samfunnsøkonomien vil det beste være at tiltak og ressurser settes inn så tidlig som mulig slik at sykdom og funksjonstap unngås, utsettes eller reduseres. Dette gir både tjenestemottakere en helsegevinst og kommunene en økonomisk gevinst ved redusert behov for mer tjenester seinere i livet. En forventet økning av kronisk syke og en forestående økning i antall eldre, forsterker incentivet til å bygge botilbud som kan bidra til å utsette behovet for heldøgns omsorgstjenester.
Etablering av trygghetsboliger kan samtidig legge forholdene bedre til rette for effektiv tjenesteyting fra helse- og omsorgstjenesten ved at personer med et begynnende tjenestebehov kommer tidlig inn i tilrettelagte boliger der oppfølging og tilbud skreddersys etter behov og utvikling. Det er også viktig at botilbudet er tilrettelagt slik at beboerne ikke trenger å flytte om de får behov for et mer omfattende tjenestetilbud. Trygghetsboligene bør derfor være innrettet og tilrettelagt slik at det tas høyde for flere nivåer av tjenesteytelse. Dette innebærer bl.a. universell utforming av boligen og omgivelsene og opplegg for å kunne ta i bruk ulike former for velferdsteknologi. I tilknytning til trygghetsboligene må det bygges fellesareal med mulighet for måltider, sosialt samvær og fritidsaktiviteter.
Det er lettere å etablere og drive slike trygghetsboliger enn å ta ansvar for heldøgns omsorgstilbud.
I dag omfattes ikke trygghetsboliger av ordningen som gir rett til investeringstilskudd til godkjente omsorgsboliger. Trygghetsboliger som inngår i kommunenes planer for eldreomsorg vil kunne bidra til å utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem.