Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:321 (2014-2015)
Innlevert: 05.12.2014
Sendt: 05.12.2014
Besvart: 15.12.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hvor mye av aktivitetsveksten innen psykisk helse og rus i Helse Midt-Norge HF skyldes nye måter å telle aktivitet på og hvor mye er reell forbedring av tilbudet, og hvordan vil statsråden forsikre seg om at veksten i Helse Midt-Norge HF og andre steder i landet ikke skyldes en endring i rapporteringsrutinene og nye måter å telle aktivitet på - slik flere nå går ut og advarer mot?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt kontaktet ved flere anledninger fra ansatte og tillitsvalgte som er bekymret over kutt innen psykisk helsevern. Dette bildet står i kontrast til regjeringens satsing og løftene om å gjeninnføre «den gylne regel», som innebærer at veksten innen psykisk helse og rus skal være større enn veksten innen somatikken.

I Klassekampen 5. desember 2014 kan vi lese at Helse- og omsorgsdepartementet krever at antall polikliniske konsultasjoner skal øke med 6,5 prosent i året, uten at dette kompenseres med friske midler. Helse Midt-Norge HF kan rapportere høyere vekst enn dette, både fra psykisk helsevern for voksne og fra Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Tillitsvalgte mener denne veksten ikke skyldes reell vekst, men nye måter å telle aktivitet på. Dette støttes delvis av helsefaglig direktør i Helse Midt-Norge HF som viser til regjeringens oppdragsnotat og mener det ikke sier noe om at det skal brukes mer ressurser, men at veksten skal måles i endringer av kostnader, ventetid og aktivitet.

Norsk Psykologforening advarer mot at kravet om vekst fører til at institusjoner trikser med tallene, og at det er lett for helseregionene å innføre nye rapporteringsrutiner uten at flere pasienter får behandling. Dette belyses med et eksempel på at gruppesamtaler der det er to terapeuter til stede tidligere ble registrert som èn gruppesamtale, og at det nå registreres som to gruppesamtaler. Et annet eksempel fra BUP hvor det også har skjedd endringer, er at en behandler som under en samtale fyller ut to skjemaer som tar over 12 minutter nå registreres tre tiltak. Disse eksemplene er etter undertegnedes syn verken en reell vekst i tilbudet eller en bedre tjeneste, men heller et bedre eksempel på endring av rapporteringsrutiner og mer byråkrati – mer enn bedre behandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er avgjørende for befolkningens tillit til sykehusene at det gis et sant bilde av de ulike deler av virksomheten og dermed hvordan man registrerer ulike typer tjenester og aktiviteter. I likhet med representanten Kjenseth er jeg opptatt av at aktivitetsrapportering skjer korrekt og i henhold til gode faglige standarder.

Dersom det i helseforetakene er systemer som tillater at én enkelt pasientkonsultasjon/tjeneste kan telles flere ganger i strid med regelverket, er dette alvorlig. Helse Midt-Norge RHF har redegjort for hvordan registreringspraksisen for individuell samtale i BUP og registreringspraksisen i gruppeterapi skjer på St. Olavs Hospital HF. Departementet har på bakgrunn av dette bedt Helsedirektoratet om å undersøke om dette er i tråd med regelverket. Helse Midt-Norge vil videre gjennomgå registreringspraksis i foretaksgruppen for å sikre at praksisen er i tråd med gjeldende regler. Jeg kommer til å følge opp dette videre.

Når det gjelder rapporteringen fra Helse Midt-Norge RHF innenfor psykisk helsevern for voksne og barn og unge opplyser de at aktivitetsregistreringen er blitt forbedret i de senere år og at temaet har vært oppe til diskusjon i lederteam med jevne mellomrom. Det er lagt vekt på nøyaktighet i registreringen, og at retningslinjene følges.

Helse Midt-Norge RHF sier at det vil bli tatt initiativ til en gjennomgang av registreringspraksis i foretaksgruppen og at de vil forsikre seg om at registreringspraksis er i tråd med gjeldende regler.

Det er en tydelig forutsetning fra departementets side at den gylne regel om større vekst innenfor psykisk helsevern og rus enn i somatikk følges opp ute i tjenesten. Alle de regionale helseforetakene har overfor departementet uttrykt at de har klar intensjon om å oppnå større aktivitetsvekst innenfor rusbehandling og psykisk helsevern enn i somatikk.

I oppdragsdokumentene for 2015 vil jeg be de regionale helseforetakene om presentere sine planer for hvordan de skal gjennomføre dette innen 1. mars 2015. Jeg kommer til å følge med på utviklingen gjennom året.

Dersom gjeninnføring av den gylne regel ikke viser seg å være nok for å øke innsatsen i tilstrekkelig grad, vil jeg vurdere ytterligere grep for å sikre at psykisk helse og rus blir prioritert i tiden fremover.