Ketil Kjenseth (V): Hvor mye av aktivitetsveksten innen psykisk helse og rus i Helse Midt-Norge HF skyldes nye måter å telle aktivitet på og hvor mye er reell forbedring av tilbudet, og hvordan vil statsråden forsikre seg om at veksten i Helse Midt-Norge HF og andre steder i landet ikke skyldes en endring i rapporteringsrutinene og nye måter å telle aktivitet på - slik flere nå går ut og advarer mot?
Begrunnelse
Undertegnede har blitt kontaktet ved flere anledninger fra ansatte og tillitsvalgte som er bekymret over kutt innen psykisk helsevern. Dette bildet står i kontrast til regjeringens satsing og løftene om å gjeninnføre «den gylne regel», som innebærer at veksten innen psykisk helse og rus skal være større enn veksten innen somatikken.
I Klassekampen 5. desember 2014 kan vi lese at Helse- og omsorgsdepartementet krever at antall polikliniske konsultasjoner skal øke med 6,5 prosent i året, uten at dette kompenseres med friske midler. Helse Midt-Norge HF kan rapportere høyere vekst enn dette, både fra psykisk helsevern for voksne og fra Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Tillitsvalgte mener denne veksten ikke skyldes reell vekst, men nye måter å telle aktivitet på. Dette støttes delvis av helsefaglig direktør i Helse Midt-Norge HF som viser til regjeringens oppdragsnotat og mener det ikke sier noe om at det skal brukes mer ressurser, men at veksten skal måles i endringer av kostnader, ventetid og aktivitet.
Norsk Psykologforening advarer mot at kravet om vekst fører til at institusjoner trikser med tallene, og at det er lett for helseregionene å innføre nye rapporteringsrutiner uten at flere pasienter får behandling. Dette belyses med et eksempel på at gruppesamtaler der det er to terapeuter til stede tidligere ble registrert som èn gruppesamtale, og at det nå registreres som to gruppesamtaler. Et annet eksempel fra BUP hvor det også har skjedd endringer, er at en behandler som under en samtale fyller ut to skjemaer som tar over 12 minutter nå registreres tre tiltak. Disse eksemplene er etter undertegnedes syn verken en reell vekst i tilbudet eller en bedre tjeneste, men heller et bedre eksempel på endring av rapporteringsrutiner og mer byråkrati – mer enn bedre behandling.