Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:332 (2014-2015)
Innlevert: 09.12.2014
Sendt: 09.12.2014
Besvart: 17.12.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Kan statsråden bekrefte om mottakere av uføretrygd som i dag er samboere/gifte og som etter 1. januar 2015 blir enslige, vil bli kompensert for at disse i dag fratrekkes 15 pst. av bruttoytelsen slik at disse personene da vil komme like bra ut som om de hadde blitt enslige før 1. januar 2015?

Begrunnelse

Ved omgjøring til ny uføretrygdytelse vil mottakere av uføretrygd fra nyttår bli regnet som lønnsmottakere ved utregning av skatt. Reglene om at mottakere av uføretrygd som ikke er samboere/gifte får høyere uføreytelse videreføres. Det har kommet henvendelser til meg hvor det uttrykkes bekymring for om personer som i dag er samboere/gifte og som senere måtte bli enslige ikke vil få oppjustert uføreytelsen siden alle uføretrygdmottakere som ikke er alderspensjonister fra nyttår vil regnes som lønnstakere. Disse personene vil da komme vesentlig dårligere ut økonomisk sammenlignet med de som ved omgjøring til ny uføretrygdytelse allerede er enslige. Mottakere av uføretrygd som i dag er samboere/gifte får en uføreytelse tilsvarende 85 pst. av bruttoytelsen som følge av at disse i dag defineres som pensjonister.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Dagens uførepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Grunnpensjonen blir differensiert etter sivilstand. Full grunnpensjon til enslige utgjør 100 pst. av grunnbeløpet. Full grunnpensjon til uførepensjonist som lever sammen med ektefelle/samboer med egen inntekt eller pensjon utgjør 85 pst. av grunnbeløpet. Ny uføretrygd tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt og er uavhengig av sivilstand. Stortinget har vedtatt at satsene for minste årlig ytelse (fortsatt) skal differensieres etter sivilstand, begrunnet med at en enslig som lever alene har høyere levekostnader enn to som lever sammen per person. Satsen for minste årlig ytelse for gifte/samboende tilsvarer 2,28 ganger grunnbeløpet, mens satsen for enslige tilsvarer 2,48 ganger grunnbeløpet. Uførepensjonsutvalget foreslo i NOU 2007:4 at omregningen av uførepensjon til uføretrygd skulle skje med utgangspunkt i sivilstanden på omregningstidspunktet, og at senere endringer i sivilstand ikke skulle påvirke uføreytelsen. Dersom en skulle videreført gradering av uføretrygden med sivilstand for dem som får uførepensjonen konvertert, måtte dette videreføres i nær 50 år. For å unngå at regelverket skulle bli for komplekst, vedtok Stortinget at omregningen skal skje med utgangspunkt i sivilstanden på omregningstidspunktet i tråd med forslaget i Prop. 130 L (2010-2011). Eventuelle endringer i sivilstand etter omregningen vil dermed ikke få betydning for uføretrygden for dem som har en høyere ytelse enn minsteytelsen. Dette innebærer at en gift/samboende person som i dag har en grunnpensjon med 85 pst av grunnbeløpet, ikke vil få en høyere uføretrygd dersom han eller hun blir enslig i 2015 eller senere. Dersom uføretrygden er mindre enn 2,48 ganger grunnbeløpet, vil den imidlertid økes til dette beløpet som følge av at satsen for minste årlig ytelse er høyere for enslige enn gifte/samboere. Tilsvarende vil en enslig person som i dag har en grunnpensjon med 100 pst av grunnbeløpet, ikke få en reduksjon i uføretrygden dersom han eller hun blir gift/samboer i 2015 eller senere. Enslige mottakere av minste årlige ytelse som blir gift/samboer, vil imidlertid ikke lenger ha rett til den høye satsen på 2,48 ganger grunnbeløpet, men i stedet den ordinære satsen på 2,28 ganger grunnbeløpet. Dette forhold er for øvrig også omtalt i Arbeids- og sosialkomiteens innstilling (Innst. 80 L (2011–2012)) punkt 4.1. Komiteen har i innstillingen verken kommentert dette særskilt eller foreslått endringer i departementets forslag, jf. punkt 4.2 i innstillingen. Samtlige partier, herunder Senterpartiet, sluttet seg dermed til forslaget. Overgangsreglene ble vedtatt av et enstemmig storting.

Jeg gjør oppmerksom på at dersom ektefellen dør, kan den uføretrygdede ha rett til et gjenlevende tillegg til uføretrygden. Et slikt tillegg er bare aktuelt dersom den avdøde hadde eller ville hatt rett til en høyere uføretrygd enn den gjenlevende.