Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:353 (2014-2015)
Innlevert: 12.12.2014
Sendt: 15.12.2014
Besvart: 16.12.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): På hvilken måte har Helsedepartementet - formelt og uformelt - vært involvert i prosessen knyttet til valg av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, og hva slags informasjon på hvilket tidspunkt har statsråden fått fra Helse MR og Helse Midt-Norge om stedsvalg mm, som gjør han trygg på at foretaksmøtet kan gjennomføres dagen etter vedtaket foreligger fra Helse Midt-Norge?

Begrunnelse

Alle fakta knyttet til prosessen om nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal må på bordet, ikke minst helsedepartementets eventuelle rolle. Det er også grunn til å be om mer informasjon om statsrådens uvanlige valg av tidspunkt for foretaksmøtet. Som kjent skal foretaksmøtet, ved helseministeren, gjøre seg opp en selvstendig vurdering av saken. Det kan stilles spørsmål om hvordan dette kan gjennomføres på den korte tiden som helseministeren/foretaksmøtet nå har til rådighet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: En sak som er så vesentlige som denne har vært gjenstand for samtaler mellom den til enhver tid sittende statsråd og styreleder flere ganger. Det er ikke tvil om at sakens vesentlighet krever at jeg har et aktivt forhold til den. Saken er politisk krevende og det er naturlig at jeg er orientert på en slik måte at jeg er i stand til å ta de beslutninger som det er forventet at jeg tar.

Jeg har imidlertid hele tiden understreket at det er de faglige rådene som skal være avgjørende for den endelige beslutningen i saken. Jeg har selvfølgelig gjennom prosessen fått kunnskap og gjort vurderinger av hva jeg tror er en samfunnstjenlig løsning. Jeg har imidlertid vært klar på at prosessen med de faglige vurderingene skulle gjennomføres uten at jeg skulle bidra til å påvirke disse. Jeg er også opptatt at styrene nå kan gjøre sine selvstendige beslutninger på bakgrunn av de faglige vurderingene som nå er gjennomført.

Jeg ser også at det blir stilt spørsmål om det er legitimt å ha slike kontakter med styreleder som jeg har referert til over. Denne type kontakt er senest omtalt i Meld. St. 27 (2013-2014) som en naturlig del av eierstyringen, sitat

”Rammene omkring eierstyring er ikke til hinder for at staten, som andre aksjeeiere, i møter tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre.”

Jeg ser av media at enkelte mener at dette er et ledd i et arbeid mot å etablere ett sykehus for hele Møre- og Romsdal og at det nye sykehuset skal ha en slik funksjon. Dette har aldri vært noen forutsetning verken for departementet eller for Helse Midt-Norge. Dette framkommer også klart i administrasjonens saksframlegg til styret for Helse Midt-Norge til styremøtet 18. desember hvor det i et av forslagene til vedtakspunkt heter: ”Styret legger til grunn at Ålesund sykehus fortsatt skal være det mest differensierte sykehuset i Helse Møre og Romsdal HF.” Jeg vil uavhengig av hvilken av de tre tomtene for nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal som blir valgt stå fast ved at sykehuset i Ålesund fortsatt skal være hovedsykehuset for Møre og Romsdal.

Jeg har tillit til at de prosessene man nå har gjennomført både i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge gjør at styrene kan gjøre kvalitativt gode beslutninger. Jeg har imidlertid ikke tenkt å unndra meg fra å ta et ansvar i denne saken eller skjule meg bak helseforetakenes beslutninger. Derfor har jeg bestemt å avholde et foretaksmøte for å konkludere i saken. Dette vil bygge på saksframleggene og vedtakene i de to styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge.