Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:365 (2014-2015)
Innlevert: 15.12.2014
Sendt: 15.12.2014
Besvart: 06.01.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Naturmangfoldloven etablerer et forbud mot å fatte vedtak som innebærer stor risiko for å utrydde en art fra Norge. Etablering av dypvannsdeponi i Førdefjorden vil innebære en stor risiko for at arten blålange utryddes fra Norge.
Kan ministeren bekrefte at hun vil motsette seg at det fattes vedtak som innebærer stor risiko for at blålange som art blir utryddet fra Norge?

Begrunnelse

Vurderinger gjort av Miljødirektoratet viser at det foreligger en stor risiko for at blålange som art, eller genetiske variasjoner av arten kan bli utryddet hvis det gis tillatelse til etablering av dypvannsdeponi i Førdefjorden. Dette vil være i direkte strid med naturmangfoldloven.
I brev fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet av 4. og 19. november uttrykker direktoratet en bekymring for de truede artene pigghå, kysttorsk, ål og blålange dersom det blir gitt tillatelse til sjødeponi i forbindelse med etablering av gruvevirksomhet i Engebøfjellet. De vurderer at et deponi vil kunne føre til at forvaltningsmålene i naturmangfoldsloven § 5 for disse artene ikke nås.
Særlig for blålange er situasjonen problematisk. Blålange er listet som sterkt truet på Norsk rødliste 2010 og deponiet vil ødelegge det som Miljødirektoratet mener er det eneste kjente kystnære gyteområdet for arten. Naturmangfoldloven innebærer et forbud mot å fatte vedtak som innebærer risiko for at en art utryddes fra landet. Dersom et vedtak i Engebø-saken medfører risiko for at blålange utryddes fra Norge vil det dermed være i strid med naturmangfoldloven å fatte vedtaket.
Miljødirektoratet skriver i brev av 19. november at «på nasjonalt nivå vil ikke tiltaket føre til en direkte utrydding av arten». Formuleringen indikerer at det slett ikke er risikofritt for artens overlevelse om vedtaket fattes, og kan således leses som om at det foreligger en stor risiko for utryddelse av arten, om enn ikke direkte. Samtidig er det viktig å huske at arten i utgangspunktet er sterkt truet av utryddelse, og at ytterligere negative påvirkninger øker risikoen for at arten forsvinner fra naturen. Den aktuelle negative påvirkningen i dette tilfelle er også av særlig omfattende karakter, nemlig å fjerne det eneste kjente kystnære gyteområde for arten.
§ 5 i naturmangfoldloven omfatter ikke bare arter, men også genetiske variasjoner innenfor arter, og om dette skriver Miljødirektoratet:

«Et eventuelt bortfall av dette gyteområdet kan ha alvorlige følger for en eventuell kystnær bestand av arten, da separate bestander av blålange ikke kan utelukkes. Det er velkjent at det forekommer genetiske forskjeller mellom fjordbestander, og mellom fjordbestander og bestander ute i havet for flere arter.»

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: De konkrete vurderingene i den saken som det vises til er fortsatt under behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Jeg kan derfor ikke gå inn på de konkrete vurderingene i saken på dette tidspunkt. Jeg vil imidlertid beskrive betydningen av naturmangfoldloven § 5 mer generelt.
Av naturmangfoldloven § 5 første ledd følger at forvaltningsmålet for arter er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som arten er avhengig av. At en art skal ivaretas på lang sikt, innebærer som et minimum at man må unngå at arten blir utryddet.
Målet om at arten skal forekomme i levedyktige bestander i sitt naturlige utbredelsesområde, omfatter hele den geografiske sonen der det er naturlig at arten forekommer. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt utbredelsesområde. Målet skal likevel ikke forstås slik at det skal finnes levedyktige bestander overalt innenfor det naturlige utbredelsesområdet. Så langt det er nødvendig for å nå målet om ivaretakelse på lang sikt og levedyktige bestander i naturlig utbredelsesområder, skal også artens økologiske funksjonsområder ivaretas. Dette omfatter leveområder og andre områder med særlig funksjon for artens livssyklus, for eksempel gyteområder. I enkeltsaker må betydningen av slike områder vurderes konkret i forhold til måloppnåelsen. I arbeidet med disse vurderingene må man bygge på kunnskapsgrunnlaget, økosystemtilnærming og – om nødvendig – føre-var-prinsippet. Vurderingen av om det er risiko for vesentlig negative konsekvenser for en art, må baseres på en vurdering av sannsynligheten for at en effekt inntrer, og alvorligheten av denne effekten.
Forvaltningsmålet i § 5 skal tas i betraktning ved lovtolkning og skjønnsutøvelse etter annen lovgivning, herunder plan- og bygningsloven. Når et forvaltningsorgan skal treffe et vedtak som kan virke inn på om forvaltningsmålet nås, må organet ta hensyn til forvaltningsmålet og unngå at vedtaket får et innhold som gjør det umulig å nå forvaltningsmålet.
Forvaltningsmålene utgjør ingen absolutt skranke for hva slags vedtak forvaltningen kan treffe. Hensynet til naturmangfold må avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Forvaltningsmålene har altså ikke høyere rang enn andre lovregler, og sektormyndigheten kan komme til at de samfunnsmessige hensynene for å gjennomføre tiltaket er så sterke at tiltaket bør tillates selv om det truer forvaltningsmålene.
Avveiningen mellom naturmangfold og andre samfunnsinteresser kan også medføre at målene nås på en annen måte eller i et annet tempo enn uten inngrepet.