Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:367 (2014-2015)
Innlevert: 15.12.2014
Sendt: 16.12.2014
Besvart: 18.12.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Statsråden skriver i innlegget "Eldre arbeidstagere leverer" i Aftenposten 11. desember følgende: "Mens det i 1990 sto 2,4 yrkesaktive bak hver pensjonist, vil tallet i 2040 trolig ligge på 1,7."
Hvilke forutsetninger legger statsråden til grunn for dette anslaget, og tar dette anslaget hensyn til de store demografiske endringene i Norge det siste tiåret, hvor innvandrerandelen, som både er yngre enn befolkningen ellers og har en langt lavere sysselsettingsandel, har økt og fortsatt øker?

Begrunnelse

Jeg antar at det som følge av den økende innvandringen til Norge de siste årene er blitt mer krevende å gjøre anslag for antall yrkesaktive bak hver pensjonist. Fri flyt av personer innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har gitt en svært stor befolkningsvekst i Norge de siste årene. Kjennetegnende for innvandrergruppen fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa er at deres sysselsettingsgrad korrigert for alder er langt lavere enn for befolkningen eksklusiv innvandrere. Gitt at disse innvandrerne og andre innvandrere som har kommet til Norge det siste tiåret blir værende i Norge, vil dette - alt annet likt - medføre at det i framtiden vil stå færre yrkesaktive bak hver pensjonist enn tallet som statsråden oppgir i Aftenposten 11. desember 2014. Gjennomsnittlig sysselsettingsgrad hos innvandrere korrigert for alder er lavere enn hos innvandrere fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa. Det er med svært store forskjeller i sysselsettingsgrad hos innvandrere avhengig av hvilket land innvandrerne kommer fra.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Anslaget på utviklingen i antall yrkesaktive per pensjonist som det vises til er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). I beregningene er utviklingen i arbeidsstyrken målt i forhold til utviklingen i antall alders-, uføre-, og etterlattepensjonister. Til grunn for beregningene ligger blant annet forutsetninger om befolkningsutviklingen og utvikling i yrkesaktivitet blant ulike befolkningsgrupper.
Beregningene er fra 2014 og tar utgangspunkt i de siste befolkningsframskrivingene fra SSB. De tar dermed hensyn til de store demografiske endringene i Norge det siste tiåret der innvandrerandelen øker. Framover legger SSB til grunn at det fortsatt vil være nettoinnvandring til Norge, men at den blir noe lavere enn det en har sett de siste årene.
Til grunn for beregningene av fremtidig yrkesaktivitet ligger SSBs befolkningsframskrivinger der innvandrerne er delt i tre landgrupper:

- Landgruppe 1 omfatter alle vesteuropeiske land samt Canada, USA, Australia og New Zealand
- Landgruppe 2 består av de elleve nye EU-landene i Øst-Europa (EU-medlemmer i 2004 eller senere)
- Landgruppe 3 består av resten av verden

Sysselsettingsstatistikk fra SSB viser gjennomgående at sysselsettingen blant disse gruppene er høyest i landgruppe 1, mens den er noe lavere i landgruppe 2 og lavest i landgruppe 3. For aldersgruppen 30-39 år var for eksempel sysselsettingsprosenten i 2013 for hele befolkningen i Norge 82,4 prosent, mens den var 77,7 prosent for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og 71,3 prosent for innvandrere i alt. I framskrivingene av yrkesaktiviteten for de ulike landgruppene legges det i hovedsak til grunn at yrkesaktiviteten etter kjønn, alder og utdanning holdes konstant framover.