Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:374 (2014-2015)
Innlevert: 15.12.2014
Sendt: 16.12.2014
Besvart: 19.12.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva mener statsråden om de forutsetninger hans eget departement og han selv har bedt byregionene legge til grunn for i de kommende bymiljøpakkene?

Begrunnelse

Den 2. juni sendte statsråd Solvik-Olsen ved Samferdselsdepartementet ut et brev til de ni største byregionene, inkludert stavangerregionen, hvor fastsetting av endelig rammeverk og generelle føringer for forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler er omtalt. I brevet heter det:

"Og videre i neste avsnitt: Gjeldende og nye bompengeordninger vil være en del av bymiljøavtalene. Mål og styringssystem må derfor være sammenfallende for bompengeordningen og bymiljøavtalene i det enkelte byområdet."

Slik undertegnede leser dette kan det ikke være tvil om at en forutsetning for et statlig engasjement i de største byene, med inntil 50 % støtte, er at også regionene selv bidrar med den andre halvparten basert på lokale bompengepakker.
Samtidig gir samme statsråd som sendte brev den 2. juni 2014, ros til egne partifeller i Rogaland kan en lese i Stavanger Aftenblad den 10.12.2014. Statsrådens ros av egne partifeller fremstår som en kritikk av flertallet i Rogaland Fylkesting, til tross for at flertallet valgte en løsning på bymiljøavtale, som hans eget departement hadde tilrådd, og som han selv sendte brev om i juni i år. At statsråden og FrP er imot bompenger av prinsipp er en kjent sak, men når man sitter som statsråd må man ta ansvar for mer enn eget program. Dette oppleves som en dobbeltkommunikasjon fra statsråden som undergraver sentrale forutsetninger for nettopp å nå regjeringens egne føringer og satsing på byområdene og klima.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Gjennom rammeverket som Samferdselsdepartementet har etablert for bymiljøavtaler er det en del forutsetninger som må være oppfylt og det stilles noen krav til byregionene før det er aktuelt for staten å inngå en bymiljøavtale. Kravene er bl.a. knyttet til styringssystem, arealplanlegging og en bærekraftig finansiering av aktuelle tiltak. I NTP 2014-2023 er det på side 147 beskrevet hvilke forutsetninger for finansiering som må ligge til grunn før en avtale kan inngås. Det fremgår her at brukerbetaling som bidrag til finansiering må være avklart og at nødvendige vedtak på kommunalt og fylkeskommunalt nivå må foreligge. Videre fremgår det at de ulike forvaltningsnivåenes bidrag til finansiering må være konkretisert og vedtatt lokalt. Det handler altså om at finansieringen skal være gjennomtenkt og troverdig, men har ingen føringer fra departementet om hvilke finansieringskilder man må ta i bruk eller i hvor stor grad.
Disse føringene betyr altså at der hvor det er aktuelt med bompengefinansiering, må nødvendige avklaringer foreligge før forhandlinger om en bymiljøavtale kan starte. De betyr imidlertid ikke at Samferdselsdepartementet stiller krav om bompengefinansiering i avtalene. Det vil fortsatt være opp til lokale myndigheter å avgjøre om de ønsker en slik finansieringsform. Jeg er primært opptatt av at de målene som er satt for bymiljøavtaler nås, og legger meg mindre opp i hva slags virkemidler lokale myndigheter vil legge til grunn for at så skal skje.
Bymiljøavtalene skal bidra til en mer helhetlig og koordinert innsats i byområdene. Samferdselsdepartementet har nettopp av denne grunn lagt som et premiss i rammeverket for helhetlige bymiljøavtaler at eventuelle gjeldende og nye bypakker/bompengordninger skal inngå i bymiljøavtalene.