Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:383 (2014-2015)
Innlevert: 17.12.2014
Sendt: 17.12.2014
Besvart: 07.01.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Kan justisministeren redegjøre for hva Regjeringen har gjort, og hvilke prosedyrer som finnes for å forsikre seg om at vedtak om brudd på innreiseforbud har blitt forstått av den det retter seg mot, og hvor mange har blitt anmeldt og straffes for brudd på innreiseforbudet siden endringen ble innført sammenlignet med året før?

Begrunnelse

I debatt (Innst. 48 L (2013–2014), jf. Prop. 181 L (2012–2013)) om heving av strafferammen ved brudd på innreiseforbud sa Justisministeren at departementet var opptatt av å sikre seg at personer har forstått innholdet i vedtaket «gjennom oppfølging av flere rapporter og prosjekter som omhandler flere tiltak knyttet til formidling av vedtak – slik at det ikke skal foreligge den type misforståelser som representanten Andersen var bekymret for».

Juss-Buss har i flere saker opplevd at klientene ikke har forstått hva et innreiseforbud faktisk innebærer og dermed heller ikke de faktiske konsekvensene av å bryte det.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg legger til grunn at det første spørsmålet gjelder vedtak om utvisning.

UDI opplyser at da lovendringen om heving av strafferammen ved brudd på innreiseforbudet trådte i kraft i januar 2014, endret Utlendingsdirektoratet (UDI) teksten i sine vedtak om utvisning for å sikre at utlendingen forstår konsekvensene av vedtaket. Gjeldende tekst er en tydeliggjøring og presisering av tidligere tekst. UDI har i dag følgende tekst under hovedoverskriften "Konsekvenser":

"Vedtaket om utvisning og innmelding i SIS betyr at utlendingen må forlate Norge og at det vil være forbudt å reise tilbake til Norge og Schengen-området forøvrig så lenge innreiseforbudet gjelder. Dersom utlendingen overtrer innreiseforbudet, kan han eller hun bli straffet for dette, jf. utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e, jf. § 71 annet ledd. Strafferammen for overtredelse av innreiseforbudet er inntil 2 års fengsel."

For å tydeliggjøre konsekvensene så tidlig som mulig, framgår det også av UDIs forhåndsvarsel at brudd på innreiseforbudet er straffbart. UDI har følgende tekst i alle forhåndsvarsler om utvisning:

"Utlendingen er med dette underrettet om at han/hun har en utvisningssak til behandling i UDI. Utlendingen har da en plikt til å sørge for at politiet alltid har en oppdatert adresse til ham/henne, jf. utlendingsloven § 19. Dersom utlendingen reiser fra Norge før saken er ferdigbehandlet, må han/hun være oppmerksom på følgende: Utlendingen plikter å kontakte nærmeste norske utenriksstasjon for å forsikre seg om at han/hun ikke er ilagt et innreiseforbud, før utlendingen reiser til Norge og/eller Schengen igjen. Dersom utlendingsforvaltningen ikke kjenner utlendingens adresse, kan ikke utlendingen underrettes om vedtaket, men vedtaket vil allikevel være gjeldende. Vi gjør særskilt oppmerksom på at brudd på innreiseforbudet er en straffbar handling."

Det er politiet som underretter utlendingen om vedtaket om utvisning. Vedtaket skal underrettes på et språk som utlendingen forstår. Bruken av tolk i utlendingssaker er omtalt i UDIs rundskriv 2011-039, som gjelder for både politiet og UDI som forvaltningsorganer. Det rapporteres ikke fra politidistriktene i hvilken utstrekning de benytter tolk.

Det andre spørsmålet gjelder hvor mange som er blitt anmeldt og straffet for brudd på innreiseforbudet siden lovendringen om heving av strafferammen for slike brudd trådte i kraft 15. januar i år.

Hittil i år (15. januar-18. desember) er antallet anmeldelser for brudd på innreiseforbud 395 og antallet straffereaksjoner 123. På grunn av en noe forsinket registrering av dommer i SSP (Sentralt straffesaks- og politiopplysningsregister) vil det være mulig at det er flere straffereaksjoner som ennå ikke er registrert i 2014. Til sammenligning var det i tilsvarende periode i fjor registrert 420 anmeldelser og 225 straffereaksjoner.

Når det gjelder hvordan statistikken for antall anmeldelser i 2013 er hentet ut, har man brukt et såkalt lineært estimat, da det innenfor tidsfristen ikke har vært mulig å utforme en spørring som gjenskaper kodeverket for den forrige hjemmelen i Straffesaksregisteret (STRASAK). Det er derfor tatt utgangspunkt i antall anmeldte saker for hele året (448), korrigert for andelen i perioden 1.-14. januar (forutsatt linearitet i registreringen er dette 12 saker av 24 saker i hele januar) og perioden 19.-31. desember (16 saker av 38 i hele desember). Metoden er vurdert som tilstrekkelig nøyaktig til å kunne gi et sammenlignbart resultat.