Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:390 (2014-2015) Innlevert: 17.12.2014 Sendt: 18.12.2014 Besvart: 07.01.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Audun Lysbakken (SV): I en rapport om menneskerettigheter i norske sykehjem utarbeidet av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ved Norsk senter for menneskerettigheter går det frem at det foregår alvorlige brudd på menneskerettighetene i norske sykehjem. «Rapporten anbefaler "at norske myndigheter snarest mulig igangsetter en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen i norske sykehjem, og sikrer at også beboerne selv og deres pårørende er kilder."Vil statsråden følge dette rådet?
Bent Høie: Rapporten representant Lysbakken viser til har jeg tatt på største alvor, og har allerede avholdt et møte med Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn for å forsikre meg om at denne problemstillingen prioriteres i vårt videre arbeid. Jeg har videre besluttet et møte med pasient- og brukerombudene, samt et utvalg av mennesker som kjenner feltet godt, for ytterligere å få supplert det bildet som fremkommer av rapporten fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.Vi vet imidlertid allerede i dag mye om situasjonen ved norske sykehjem. Statens helsetilsyn har hatt en fireårig satsing (2009 – 2012) på tilsyn med tjenester til eldre hvor det er gjort tilsyn med et bredt spekter av temaer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Dette materialet er også noe av grunnlaget til foreliggende rapport. Selv om Helsetilsynet gjennom denne satsingen har avdekket flere svikt og mangler, er det viktig å ta med seg – slik også Nasjonal institusjon for menneskerettigheter gjør – at det utvilsomt ytes mye god omsorg i mange norske sykehjem.Det vi i dag vet er hovedutfordringen ved norske sykehjem er kompetanse og ledelse. Begge disse temaer har jeg også valgt å sette høyt i mitt arbeid.I budsjettproposisjonen for 2015 varslet regjeringen utviklingen av en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Gjennom aktiv rekruttering, tilstrekkelig utdanningskapasitet og opplæring av ansatte uten fagutdanning, kan andelen ansatte uten fagutdanning reduseres. Regjeringen har allerede styrket satsingen på kompetanseheving til ansatte uten formell helse- og sosialfaglig utdanning gjennom å øke tilskuddet til grunn,- videre,- og etterutdanning. Som varslet i budsjettproposisjonen for 2015 er Kompetanseløft 2020 planlagt lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.For å styrke ledelseskompetansen i omsorgstjenestene er det som del av Kompetanseløftet 2015 etablert en lederutdanning for helse- og omsorgssektoren. I oppfølgingen av avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene mellom regjeringen og KS, er det også igangsatt et arbeid med å utvikle en ny lederopplæring for ledere i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har mange av de samme ledelsesutfordringene som spesialisthelsetjenesten. Det vil derfor kunne være nyttig å dele erfaringer og konsepter innen ledelse på tvers av ulike deler av helsetjenesten. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i arbeidet med stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten.For å få til pasientens helse- og omsorgstjeneste er det for meg av sentral betydning at også brukere inviteres med i arbeidet med å skape og utforme fremtidens helse- og omsorgstjenester. I forbindelse med arbeidet med å utrede og videreutvikle innføringen av kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten har jeg lagt vekt på å finne måter å inkludere bruker- og pårørende erfaringer. Dette for å få frem flere og mer relevante kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgssektoren slik at dette kan bidra til åpenhet om tjenestene for brukere, pårørende og samfunnet ellers, samt styrke det lokale læringsarbeidet og gi styringsinformasjon for ledere.